- Jeg hører vi prøver å være med i samtida vår

King Midas' klaustrofobiske «Scandinavia» er tilbake, 14 år etter at den ble utilgjengelig.

PØNSKER PÅ PLATE: Per Vigmostad (t.v.) og Ando Woltmann i King Midas er snart klare med sitt første nye album på seks år. - Vi har lagd enorme mengder musikk i løpet av disse åra, sikkert 60-80 låter, forteller Woltmann. Foto: Sondre Steen Holvik.
PØNSKER PÅ PLATE: Per Vigmostad (t.v.) og Ando Woltmann i King Midas er snart klare med sitt første nye album på seks år. - Vi har lagd enorme mengder musikk i løpet av disse åra, sikkert 60-80 låter, forteller Woltmann. Foto: Sondre Steen Holvik.Vis mer

«En subjektiv turistbrosjyre fra Skandinavia, som skal vise fram landene i et annet lys, litt eksotisk og trist.»

Slik beskrev King Midas-vokalist Ando Woltmann oslobandets andrealbum da det så verdens lys i 1999. Men det tok ikke lang tid før det lille, danske selskapet som ga det ut var historie, og dermed også plata. Likevel har den blitt stående igjen som en vesentlig norsk utgivelse fra tida rundt årtusenskiftet.

- Vi har bare hatt ett eksemplar i bandet, det var faktisk den cd-en vi sendte til trykkeriet nå, forteller vokalist Ando Woltmann.

- Så den har vært litt rundt på utlån, og blitt spilt for kompiser og sånne som gjerne ville høre.

Primitiv innspilling
«Scandinavia» ble til etter at de fem unge guttene flyttet hjemmefra til Berlin, og begynte å leke seg med opptak på en primitiv åttespors båndspiller.

- Vi hadde bare brukte bånd som vi hadde fått fra en nærradio, som vi brukte om og om igjen. Vi brukte til og med mye av det som lå på båndene fra før, i lydcollager. Så det var ikke hi-fi som var normen, sier han lattermildt.

Resultatet ble et lappeteppe av musikalske ideer, og ikke minst en tydelig mellomstasjon på veien fra debutens konservative retropsykedelia til den velprodusert elegante kunstrocken som skulle komme seinere.

- Det er litt morsomt å høre noen av de veldig pretensiøse greiene vi holdt på med, sier bassist Per Vigmostad om gjenhøret med plata.

- Vi var ekstremt ambisiøse, men vi var jo helt amatører også, utdyper Woltmann.

- Jeg hører at vi prøver å være med i samtida vår. Vi kom fra en hel annen tradisjon og hadde drevet med 60-tallsmusikk hele ungdomstida, men på denne plata prøver vi å bringe inn elementer av 1997. Det er litt komisk gjort, for vi skjønner ikke hvordan andre gjør det, men prøver å lage vår egen utgave.

«Antiholdning»
De to er skjønt enige om at plata ikke er deres beste, men for Woltmann er det den som står hans hjerte nærmest, fordi den var så morsom å lage. Men flere av låtene ville han ikke ha skrevet i dag, forteller han.

- Vi hadde ikke så mye idé om hvordan man skulle bygge opp en catchy poplåt, forklarer Vigmostad.

- Vi hadde veldig mange gode partier, refreng og vers og sånt, men så ble det bare kuttet opp av en eller annen collage som kom inn.

- Det var en litt sånn «antiholdning», fortsetter Woltmann.

- Med en gang vi begynte å lage noe som ble litt for fint eller hørtes ut som noen andre, var det nei, nei, nei. Men å starte plata med en lydcollage på to minutter, det var greit!

Ny plate på vei
Bakgrunnen for reutgivelsen er mer aktuell enn man kanskje skulle tro. Bandet kontaktet det lille Oslo-selskapet Fysisk Format med tanke på å gi ut nytt materiale, som de etter lang tids ubesluttsomhet hadde bestemt seg for var for bra til å la ligge.

- Litt av grunnen til at Kristian (plateselskapssjefen, journ.anm.) ville gi ut «Scandinavia» på nytt, var at han følte en slags rød tråd mellom den og det nye. Den nye plata er litt mer helhetlig, et album man må høre hele av. I ei tid da man bare skal gi ut én og én låt, finnes det knapt noen singler på den, sier Woltmann.

Låtene er denne gangen blitt til over lang tid, og sjelden med hele bandet samlet i studio.

- Vi har kanskje gjort én ting og latt den ligge et år, og så gjort én ting til. Det er bra å få litt distanse til musikken, så man kan vokse sammen med den, mener Woltmann.

Lavere ambisjoner
Etter seks år med fokus på en hel del annet enn å være artist, er ambisjonsnivået jekket betraktelig ned for hvilket gjennomslag plata skal få. En betydelig del av bandets snart 20-årige levetid har nemlig vært preget av stadige spådommer om å skulle bli det neste store — uten at det har manifestert seg i vesentlig kommersiell suksess.

- Vi er ekstremt lei av journalister som skriver «nå kommer endelig gjennombruddet», sukker Vigmostad.

- Den har vi hørt så sinnssykt mange ganger — og så skjer det selvfølgelig aldri. Jeg tror til og med det ble trukket fram nå med den siste singelen.

- Nå er vi blitt så gamle at det ikke lenger er mulig å kalle oss håpefulle en gang, samtykker Woltmann.

- Men vi har opplevd masse som band, vi har solgt litt plater og fått spille masse rundt. Det kommer bare an på hva du måler suksess i. Kunstnerisk føler jeg vi har vært flinke. Det er ikke vår feil om folk ikke liker musikken vår, avslutter han med et smil.

FREM FRA GJEMSELEN: King Midas' andrealbum «Scandinavia» har vært ute av produksjon nesten siden det ble gitt ut. Nå reutgis kultklassikeren.
FREM FRA GJEMSELEN: King Midas' andrealbum «Scandinavia» har vært ute av produksjon nesten siden det ble gitt ut. Nå reutgis kultklassikeren. Vis mer