Jeg hører fortsatt skrikene hennes

Min mor ble uaktsomt torturert inn i døden - et unødvendig dødsfall på grunn av manglende legetilsyn.

FARLIGERE PÅ SYKEHJEM: Jeg trodde i min naivitet at på sykehjem ville hun være enda bedre ivaretatt. Jeg overtalte henne til å flytte dit. Det var min skyld. For henne ble det farligere å være på sykehjem enn hjemme ved akutt sykdom, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix
FARLIGERE PÅ SYKEHJEM: Jeg trodde i min naivitet at på sykehjem ville hun være enda bedre ivaretatt. Jeg overtalte henne til å flytte dit. Det var min skyld. For henne ble det farligere å være på sykehjem enn hjemme ved akutt sykdom, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Forfatteren Ketil Bjørnstads far ble sultet og tørstet i hjel på sykehjemmet. Han var heldig. Min mor ble uaktsomt torturert inn i døden - et unødvendig dødsfall på grunn av manglende legetilsyn - på et sykehjem som flere ganger er kåret som byens beste.

Det er snart tre år siden, men jeg hører fortsatt skrikene hennes. Kort fortalt fikk mor akutte smerter en fredag morgen. Legen på sykehjemmet hadde ikke vakt før tirsdag, og beordret medisinering via telefon. Disse hjalp ikke og jeg ba om legetilsyn, da mor lå og hylte. Legen ville ikke komme. Jeg ringte Oslo legevakt, men de ville heller ikke komme siden mor var på sykehjem. Jeg ba da om å få snakke direkte med sykehjemslegen, men sykehjemmet ville ikke oppgi legens telefonnummer. Mors smerter ble verre. Hun fikk mer smertestillende og sovemedisin.

I en slik tilstand, og uten at noen reagerte på hennes stadige ringing, prøvde hun å komme seg på toalettet. Hun falt over nattbordet, med brukket ribben og kompresjonsbrudd i ryggen som resultat, viste det seg etterpå. Fortsatt ville ikke legen komme. På nytt ringte jeg legevakten, forlangte at de loggførte min klage, men de ville ikke komme. Uten mulighet for direktekontakt med sykehjemslegen, sendte jeg henne en e-post. Påpekte at mor hadde stor uro, høy puls på fjerde døgnet, en risikofaktor i seg selv. At det nå var gått fire dager uten legetilsyn. At hun fortsatt ropte på hjelp. At hun var redd. At tilstanden slet på henne og at dette sannsynligvis var livstruende, skrev jeg. Og psykosetruende. Det var hennes tredje natt uten søvn. Jeg mente det var tilsynssvikt. Gikk ikke dette bra, truet jeg med at det ville bli en sak for Helsetilsynet. Jeg ba om at sykehjemmet skaffet lege umiddelbart.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer