BEKYMRINGSVERDIG: Små menneskeliv som utsettes for unødvendig risiko på grunn av lav vaksinasjonsgrad, skriver Tone Tellevik Dahl. Foto: Sturlason
BEKYMRINGSVERDIG: Små menneskeliv som utsettes for unødvendig risiko på grunn av lav vaksinasjonsgrad, skriver Tone Tellevik Dahl. Foto: SturlasonVis mer

Vaksiner:

Jeg kan ikke sitte og se på at vi ikke velger det som er den tryggeste veien for barna våre

Vi må beskytte flokken vår.

Meninger

I det ordet «vaksine» blir sagt, er det mange som våkner opp. Småbarnsforeldre, antroposofer, såkalte vaksinemotstandere, fagfolk og statsråder. Rekkefølgen er tilfeldig, men engasjementet like stort. Når «reisenekt» og «obligatorisk» legges til, våkner sosiale medier, debattfora og avisene.

Rett før Stortinget tok sommerferie fremmet Arbeiderpartiet et forslag om endringer av smittevernloven, slik at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre prøveprosjekt med obligatorisk innkalling til MMR-vaksinering. De ber om en utredning. Om fakta og kunnskap i saken.

Barnevaksinasjonsprogrammet er universelt og er uavhengig av bosted, bakgrunn og andre sosioøkonomiske faktorer. Gjennom programmet har alle barn i Norge rett til vaksinasjon mot 12 sykdommer. 99 prosent av alle barn har mottatt minst en vaksinedose, og 97 prosent av 16-åringer har mottatt minst en dose MMR-vaksine. Disse gjennomsnittstallene forteller om god vaksinasjonsdekning, som er tilstrekkelig for å oppnå effektiv flokkbeskyttelse mot disse sykdommene. På landsbasis. I Oslo er fortellingen en annen.

Hva Ørsta, Bodø eller Lindesnes bør gjøre, skal jeg ikke mene noe om. Min bekymring ligger her i byen, fordi Oslo skiller seg ut. Det bor nesten 700 000 mennesker her. Vi har en relativt ung befolkning, vi reiser mye og vi har innbyggere fra alle verdenshjørner. Så har vi 15 bydeler, der graden av vaksinering varierer mer enn det jeg mener er forsvarlig. Jeg ønsker at kommunene skal få flere forebyggende virkemidler for å trygge barna godt nok, slik Arbeiderpartiet på Stortinget nå foreslår.

Barn har gjennom barnekonvensjonen rett til å leve beskyttet mot sykdommer og andre farer. Når en tilstrekkelig del av befolkningen er vaksinert, oppnår vi flokkbeskyttelse som ivaretar en del av dette. Fellesskapet sørger for at enkeltmennesket er beskyttet, for at de sykeste og svakeste som ikke kan vaksineres, blir slått ring rundt. For meslinger får vi denne flokkbeskyttelsen når 95 prosent er vaksinert. I Oslo varierer dekningen mellom 93 prosent og 97 prosent for 2 – åringer og mellom 77 prosent og 95 prosent for 16-åringer. Dette er ikke godt nok. En bydelen i Oslo er på størrelse med Tønsberg. Slår vi sammen to, blir det som Kristiansand, slår vi sammen tre, blir det som Stavanger.

Jeg registrerer at noen stortingspolitikere mener de nasjonale tallene er gode nok og synes vi i Oslo uroer oss unødvendig. Men ville de akseptert at både Tønsberg, Kristiansand og Stavanger ikke hadde god nok beskyttelse for sine barn? Bruk av gjennomsnittstall som sier noe om hele landet, eller hele Oslo blir farlig, når vi vet at de lokale tallene gir et annet og mer alvorlig virkelighetsbilde. Disse forskjellene er ikke bare tall, men små menneskeliv som utsettes for unødvendig risiko på grunn av lav vaksinasjonsgrad.

Vaksiner handler om å forebygge. Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er meslinger i sterk fremvekst i Europa, og antall personer som ble smittet, steg med 400 prosent i 2017, til 21 315 personer. Det året døde 35 personer av meslinger i Europa. I 2015 tok forårsaket sykdommen 134 200 dødsfall ifølge WHO.

For bare noen år siden, var WHO godt i rute med å nå målet om å utrydde meslinger i Europa innen 2010, slik de klarte med kopper i 1979. Men grunnet spredning av falsk forskning og antivaksinepropaganda snudde den positive utviklingen i 2009, og den må nå karakteriseres som problematisk.

Senest i år har to av våre nærmeste ferieland, Italia og Frankrike, innført obligatorisk vaksinering for alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet. I begge land ser det ut til at en av sanksjonene blir å nekte barn opptak i barnehage og skole. Det viser hvor langt noen land er villige til å strekke seg, når utbruddene blir for hyppige og konsekvensene for store.

Vi kan forhindre at meslinger og andre barnesykdommer får spre seg. Jeg som helsebyråd kan ikke sitte og se på at vi ikke velger det som er den tryggeste veien for barna våre. Om ti år vil ikke jeg vite at vi har fått flere utbrudd, lavere vaksinasjonsdekning og mer smitte, når vi hadde muligheten til å gjøre noe i dag.

Vi har en viktig jobb å gjøre for å sørge for at befolkningen skal ha kunnskap om hvor viktig det er å vaksinere, og at befolkningen har tillit til vaksinasjonsprogrammet, slik at oppslutningen forblir høy.

I Oslo driver vi et betydelig informasjonsarbeid på helsestasjon og barnehager, vi har økt helsesøsterbemanningen utover det staten har satset og vi har egne vaksinasjonsuker med ekstra informasjon til innbyggerne våre, men vi ser at dette er ikke nok.

I mylderet av gode råd og tjenester, mener jeg det sender et viktig signal at innkalling til vaksinering gjøres obligatorisk. Da blir det ikke noe alternativ å velge det bort. Så får nasjonale fagorganer og myndigheter avgjøre hvordan sanksjoner og oppfølging kan og bør se ut. Jeg er opptatt av dette må være en opplyst debatt, på et felt hvor det synses mye.

Vaksinasjonsprogrammet i Norge synliggjør det Folkehelseinstituttet kaller forebyggingens paradoks. Når kjennskap til og kunnskap om en sykdom forsvinner kan forståelsen for behovet for videre vaksinasjon reduseres. Dette blir fort et forebyggingsparadoks. Der andre kjemper for livets eksistens, tar vi vaksiner som en selvfølge. Når et forebyggende tiltak er vellykket, blir den forebyggende tilstanden ofte usynlig. Det at noen lar være å vaksinere seg og ikke opplever fatale konsekvenser, oppfattes av en del kritikere som om at en vaksine ikke alltid er nødvendig for beskyttelse mot sykdom.

Arbeiderpartiets forslag handler om at barn skal få den beste beskyttelsen, det handler om at kommunene skal ha nok virkemidler til å sikre flokkbeskyttelse. Blir det flertall, kan vi i byrådet bidra til at barna våre får enda bedre helse, en tryggere oppvekst og at de kan reise dit de vil uten å være redde for smitte.

Vi er ikke sterkere enn det svakeste ledd når det kommer til vaksiner. Vi har ingen barn å miste. Vi har en flokk å beskytte. Det er et felles ansvar.