- Jeg kan ikke stave

Forfatter Beate Grimsrud om å leve med dysleksi i ukas Bokpod.

(Dagbladet): - Jeg kan jo ikke stave, vet du. Jeg klarer ikke å skrive min egen eller andres e-postadresse, eller søke på nettet. Bare Grimsrud har tatt meg 40 år å lære meg å stave, sier forfatter Beate Grimsrud i denne ukas Bokpod.

Den populære forfatteren har tidligere fortalt at hun har hatt dysleksi, men i radiosamtalen med Hallgeir Opedal gir hun innblikk i hvor mye det preger henne.

- Jeg ser ikke ord, eller navn, jeg må høre det, forteller hun.

Grimsrud forteller at standard nettbruk nesten er umulig når hun ikke klarer å skille bokstavene fra hverandre. Det har derimot blitt lettere å være skribent med skrivevansker etter datateknologien kom med nye retteprogrammer.

- Det jeg ser er bare rødt, rødt, rødt. Da skriver jeg en stund til, så går jeg tilbake for å rette, sier hun.

Oversetter egne bøker Beate Grimsrud er kjent for kritikerroste verk som novellesamlingen hun debuterte med i 1990 «Det fins grenser for hva jeg ikke forstår» og bøker som «Å smyge forbi en øks» (1998) og «En dåre fri» (2010).

Forfatteren som er bosatt i Stockholm, er også kjent for å skrive sine bøker på svensk og så selv oversette dem til norsk. Og hun har fått mye oppmerksomhet for sitt særegne litterære språk.

Til Dagbladet forteller hun at hun må ha hjelp av venner og forlagene til å få en leselig tekst.

- Jeg oversetter fra rødt til rødt, men jeg har to fine forlag og venner som hjelper meg. De som hjelper meg, er flinke til å gjette, sier hun og ler.

Ville være forfatter Bokpoden er en ukentlig forfatterintervju som er laget av tidligere Dagblad-journalist Hallgeir Opedal.

Grimsrud forteller i denne ukas Bokpod at hun elsker å fortelle historier og at hun alltid har villet være forfatter, på tross av sine lese- og skrivevansker.

- Jeg lærte å skrive og lese veldig seint. Men søsteren min skrev ned fortellingene på skrivemaskin, forteller hun. Men Grimsrud kan ikke svare klart på når hun lærte seg å skrive.

- Det er vanskelig å svare på. Jeg kan ikke det perfekt den dag i dag.

Forlaget kan rettskrivning Grimsrud er derimot klar på at man ikke trenger å være en skriftlig kløpper for å være forfatter.

- Det å være forfatter har med det å ville fortelle å gjøre. Det å kunne stave har ingen ting med forfatteryrket å gjøre i det hele tatt. Det er mange i forlagsbransjen som kan akkurat det, sier hun og legger til:

- Følsomheten er min største kapital. En forfatter har ikke sin kapital i banken, men i følsomhet, det å tørre å føle på følelser.

I Bokpoden forteller hun om hvordan det var å starte på litteraturstudier i Stockholm uten egentlig å ha lest noe særlig litteratur. Til Dagbladet utdyper forfatteren at dysleksien aldri har fått henne til å tvile på forfatteryrket.

- Det er veldig upraktisk, men det hadde vært upraktisk i alle yrker, sier hun.

Hun har aldri vært flau over sine mange skrivefeil, og oppfordrer dem med dysleksi til å gi slipp på hemninger rundt det å skrive.

- Det å ville uttrykke seg har ingen ting med dysleksi å gjøre. Folk med dysleksi må ikke være flaue, og bare ta imot den hjelpen de kan få. Det er upraktisk, men det blir mange gode historier av det, sier Grimsrud og oppfordrer folk til å høre noen av hennes mange flauser i ukas Bokpod.