PÅRØRENDE SKRIVER BOK: Ada Sofie Austegard i Høyesterett i 2002. Hun er mor til et av ofrene i Baneheia-saken, og skriver nå bok om sorgprosessen. Foto: Robert S. Eik / Dagbladet
PÅRØRENDE SKRIVER BOK: Ada Sofie Austegard i Høyesterett i 2002. Hun er mor til et av ofrene i Baneheia-saken, og skriver nå bok om sorgprosessen. Foto: Robert S. Eik / DagbladetVis mer

«(...) jeg kan love deg her og nå at det skal bli latter, glede, sang og musikk her i huset. Bare gi meg litt tid.»

Moren til Baneheia-offer skriver bok om å takle sorgen.

(Dagbladet:) - Det er ikke første gang jeg prater med pressen i 2014, sa Mads Nygaard da han innledet Aschehougs vårlansering i dag.

Telefonen har gått varm hos forleggeren siden den avgåtte finansdirektøren Marius Schatvet innrømmet å ha unndratt 4,4 millioner kroner sist tirsdag.

- Dessverre har alvorlige kriminelle forhold stjålet oppmerksomheten for det vi driver med i det siste: å gi ut bøker.

Baneheia-bok Blant de mest oppsiktsvekkende titlene forlaget gir ut i vår, er boka «Oppdrift», ført i pennen av Ada Sofie Austegard og psykolog Stian Tobiassen, som er ekspert på sorgprosessen til pårørende. 

Austegard var mor til Stine Sofie Sørstrønen, som var en av de to unge jentene som ble drept i etter en badetur i Baneheia i Kristiansand i 2000.

Boka handler om hvordan Austegard uten terapeutisk hjelp kjempet seg til å få et godt liv igjen etter å ha opplevd det verste som kan skje en forelder: å miste et barn.

Oppdrift Blant annet skildrer Austegard en episode hvor hun sto ute i hagen og jobbet i hagen datteren hadde drømt om å få sin egen lille hageflik i. Hun blir sorgtung, men plutselig ser hun inn mot kjøkkenvinduet og ser stefaren til Stine Sofie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Siden Stine døde, har all oppmerksomheten vært rettet mot meg. Mot mammaen. Mot hun alle synes så synd på. Men hva med deg? Hva med stefaren? Hvordan har du det egentlig?

Jeg setter ned spaden og går med bestemte skritt mot ytterdøren. (...) Hans Christian (stefaren, journ.anm.) ser på meg med de triste øynene sine.

- Hans Christan, jeg kan love deg her og nå at det skal bli latter, glede, sang og musikk her i huset. Bare gi meg litt tid.

- Ada, du trenger ikke tenke på det nå.

- Jo, det må jeg tenke på. Hver dag, hver time, hvert minutt jeg er våken, må jeg tenke på det.»

Dette er scenen Austegaard beskriver som vendepunktet: hun skjønte at det gode livet er noe man må velge, og kjempe for, etter å ha opplevd noe så traumatisk.

- Måtte være lærerik - Mange har bedt meg om å skrive bok rett gjennom årene. Men jeg ville skrive en bok andre kunne lære av, sier Austegaard.

Dermed måtte hun vente til psykologen Stian Tobiassen «ble voksen», for å få inn et faglig perspektiv i boka.

- Det handler om de grunnleggende menneskelige mekanismene Ada mobiliserte på egenhånd for å komme seg opp igjen etter det som skjedde, sier Tobiassen.

- Kan vi kalle det en selvhjelpsbok for pårørende?

- Tja. Det er dels en selvbiografi for Ada og dels selvhjelpsbok, så jeg har fleipet med at vi kan kalle det en selvhjelpsbiografi, sier psykologen Tobiassen.

Maktesløse pårørende Men det handler også om Austegards maktesløshet som pårører i møte med rettsvesen og presse.

Under pressekonferansen fortalte hun nok en gripende historie:

- En jente jeg kjenner som er ganske beruset ringer meg en kveld, og spør: «Er det sant som de sier, at Stine ble drept med en kniv i strupen?» spurte hun. Jeg måtte svare: «nei, det vet jeg ikke, for jeg er pårørende og har ikke innsynsrett i dokumentene hvor drapet skildres».

Det ble startskuddet for Austegards mangeårige engasjement i Stine Sofies Stiftelse for å forebygge vold og overgrep mot barn, og for å ivareta voldsoffer og pårørende. Der jobber hun nå sammen med Tobiassen.