- Jeg kan være bitchy som faen

«Hotell Cæsar»-stjerna Henriette Lien er ikke blond og blåøyd. Det ser bare sånn ut.

Mitt jordbærsted

Sett bakfra i en mørkegrønn MG kabriolet, likner Henriette Lien (29) mistenkelig på Ninni Krogstad (24) i «Hotell Cæsar». Det blonde, bustete håret lyser lang vei i sola på Bygdøy. Hun likner like mye forfra.

- Ninni har på en måte bare rappa utseendet mitt. De andre i serien får ha skjegg og farge håret. Skal jeg noen gang bli ferdig med Ninni, så må jeg klippe meg og farge håret, sukker Henriette Lien.

I gamle dager slanget hun seg gjerne på Huks nudiststrand. Nå holder hun seg til den streite delen, og da helst om kvelden.

- Det er vel slutt på de tider. Nå hadde jeg ikke ligget her i bikini. Jeg tror aldri jeg venner meg til at folk glaner på meg. Derfor går jeg med caps seks dager i uka, men nå begynner folk å kjenne igjen den også, ler hun.

En ting er at folk brøler Ninni etter henne, men når noen roper «se, der er jo Henriette Lien», blir hun enda mer forlegen. Slik som her forleden, da capsen måtte bli hjemme etter å ha fått en flaske hvitvin over seg.

Himmel og hav

For Henriette er Huk hav. Dessuten, når verden går henne imot, ligger det nærmere enn landstedet på Tjøme.

- Jeg var hos en spåkone en gang som sa at når jeg var trist skulle jeg gå til vannet og klappe en stein. Det hjelper. Når jeg føler for å finne ut om livet mitt går rette veien, går jeg hit.

- Går livet ditt den rette veien?

- Jobbmessig går det så det griner. I privatlivet går det vel opp og ned som hos alle andre, innrømmer Henriette.

Som liten var hun sta som et esel. I dag er hun hakket bedre, bare du ikke spør henne om kjærlighetslivet.

Klinte i parken

- Det er den ene tingen jeg holder igjen. Ikke at det er så viktig, men jeg har fått spørsmålet tredd nedover drøvelen fra dag én, så nå er det neste gått sport i å svare «ingen kommentar». Så barnslig er jeg. Henriette ler så krøllene rister. Det gjorde hun også da Petre i et intervju nylig ville vite hva det egentlig var mellom henne og Espen Lind.

- Jeg bor alene. Det kan jeg røpe. Og jeg innrømmer at det å ha et kjent fjes ikke akkurat gjør kjærligheten enklere. Jeg kliner ikke offentlig når jeg vet at alle glaner. Men på Grünerløkka er det litt annerledes, der gir folk mer faen. Og jeg har klint i Birkelunden, til og med midt under en lysstolpe, he he.

Akkurat så lite tekkelig er Henriette Lien. Til høsten får hun være en smule tøffere på Chat Noir i «Damenes aften med gutta på slep».

- Det er drita kjedelig å være snill hele tida, og jeg kunne godt tenke meg en mer bitchy rolle. Heldigvis blir Ninni tøffere etter hvert. Jeg gleder meg litt til å si mer enn «ja, Georg», eller «nei, jeg har vondt i hodet, Georg». Sånn er det når du er blond og blåøyd. Jeg tror jeg må bestrebe meg på å komme ut av den blonde boksen jeg sitter i, sier Henriette Lien.

Blåøyd er hun bare i fysisk forstand. Blond er hun heller ikke.

- Egentlig er jeg kommunegrå.

ROER NED PÅ HUK: -Jeg er en perioderocker. To måneder kan jeg ligge hjemme hver kveld, de neste to kan jeg rocke hver kveld, ler oslojenta Henriette Lien.