MINTES GALINA: Blomster ble lagt ut og lys ble tent ved åstedet etter at 28 år gamle Galina Sandeva fra Bulgaria ble funnet drept i en bil på Bispekaia ved Operaen i Oslo sentrum i desember. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MINTES GALINA: Blomster ble lagt ut og lys ble tent ved åstedet etter at 28 år gamle Galina Sandeva fra Bulgaria ble funnet drept i en bil på Bispekaia ved Operaen i Oslo sentrum i desember. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Jeg kjenner ingen som har hatt prostitusjon som et førstevalg i livet

Mange vil ikke anmelde fordi de vet at saken bare henlegges.

Meninger

Brukere og ansatte i prostitusjonsmiljøet mottok 17.12. 2015 sjokkmeldingen om Galina Sandevas brutale bortgang. Det var hennes bestevenninne som fant henne drept på bestialsk vis.

Våre tanker gikk til familien hennes. Vi snakket mye om de sjokkene familien fikk. Først: datteren deres er brutalt myrdet og sjokk to: hun jobbet som prostituert i Norge. Og ikke minst, dette skjer tett oppunder jul. Vi følte virkelig med dem.

Vi er mange som ikke kjente Galina men vi som bruker både Nadheim og Pro Sentret kjenner mange i miljøet. Vi er opptatt av hva som skjer med dem som jobber i prostitusjonen.

Vi fikk fortløpende info om saken og at hun var i prostitusjon gjennom media etter at moren hennes samtykket til dette. Vi var redde og bekymret for dem som jobber på gata daglig, og man kan jo tenke seg hva slags redsel de hadde når de var ute på jobb. Hvem var gjerningsmannen/mennene? Var mafiaen involvert? Ville personen/personene slå til igjen?

Vi visste politiet prioriterte drapet på Galina, og vi håpet selvfølgelig de skulle greie å løse saken så fort som mulig.

Etter cirka tre uker ble en ung mann arrestert. Jeg og mange i miljøet, både brukere og ansatte, var sjokkert og overrasket over at gjerningsmannen var så ung. Men vi var selvfølgelig lettet over at han var tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Torsdag 17.12, dagen Galina Sandeva ble funnet, lanserte Pro Sentret ved Sarah Sangesland Warpe sin voldsrapport «Am I not a human being like you - vold i Oslos gateprostitusjon». Dette er den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot mennesker i prostitusjon.

Der var blant annet ansatte og brukere av Nadheim og Pro Sentret til stede. På dette tidspunktet visste vi ikke noe om drapet på Galina Sandeva. Det jeg stusset litt over på lanseringen var fraværet av både politi og media. Er det ikke interessant og høre om hvordan prostitusjonsmiljøet er?

Media kommer på banen når det skjer noe så fatalt og tragisk som et drap, og bra er det (det så vi jo da Galina ble drept). Men heldigvis skjer ikke det så ofte! Men noe som skjer daglig er at kvinner og menn i prostitusjon utsettes for til dels svært grove trusler som dessverre ofte ender med vold og overgrep!

Noen eksempler er trusler med våpen som kniv, pistol og andre slagvåpen. Noen utsettes for slag, spark og grove seksuelle overgrep. I noen tilfeller er det så grovt og alvorlig at det er utrolig at det ikke ender med drap.

Jeg har selv opplevd overgrep fra kunder, overgrep som har tatt lang tid å lege. I det ene tilfelle måtte jeg på legevakta fordi jeg fikk en skade. Men jeg orket ikke si at det var en kunde som hadde gjort det. Og jeg er ikke alene om å tie. Det er mange stigmaer rundt prostitusjon, både i helsevesenet og i politiet. Mange vil ikke anmelde fordi de vet at saken bare henlegges.

Det var ikke et tema for meg å anmelde. Jeg ville ikke utsette meg for mer enn det jeg allerede hadde opplevd. Vi er mange med diagnosen post traumatisk stresslidelse grunnet vold og overgrep i prostitusjon. Og mange vet at dette er en diagnose som det tar tid å lege.

Vi er ulike som alle andre og har derfor ulike behov. Noen trenger å prate om det de har opplevd. Jeg er en av dem. Jeg har pratet, pratet og pratet. Det tok lang tid før jeg greide å prate om det ene overgrepet, fordi det var så fornedrende og jævlig. Men jeg har hatt et stort behov for å prate, bli hørt og sett. Derfor er steder som Nadheim og Pro Sentret så viktige, for der sitter de med kompetansen på tema prostitusjon. Og ikke minst har stedene, og spesielt Nadheim, stor stabilitet i staben. Mange av de ansatte på Nadheim har jobbet der i minst fem år. Det gjør at vi brukere får den stabilitet og trygghet som er grunnleggende for å bygge tillit.

Min personlige mening er at de fleste som havner i prostitusjon har hatt det vanskelig på flere måter og i flere år før de begynner i prostitusjon. Mange har opplevd vold og/eller seksuelle overgrep i barndommen. Jeg sier ofte at ting er sammensatt. Det er gjerne flere ting som er avgjørende for de valgene man tar. Og har man mye i bagasjen, påvirker det de valgene man tar seinere i livet, på godt og vondt.

Men én ting er jeg sikker på, jeg kjenner ingen som har hatt prostitusjon som et førstevalg i livet, selv om det har endt med det. En annen ting jeg vet er at vi har de samme drømmer og lengsler som alle andre. De som har barn ønsker selvfølgelig det beste for dem og de nærmeste. Mange drømmer om utdannelse og jobb.

8. mars var det verdens internasjonale kvinnedag. Kvinner er i ulike situasjoner, miljøer og har selvfølgelig forskjellige behov. Men vi kunne kanskje forenes om en ting: nemlig å vise empati, respekt og raushet med hverandre. Vi må vise det, så kommer mannfolka etter (de som ennå ikke har skjønt det).

Nadheim er et senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, under Kirkens Bymisjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook