Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Jeg kjøper en dress som er to nummer for liten, sulter meg til den passer

... og så begynner Lars Saabye Christensen å skrive.

SULTEKUNSTNER: Lars Saabye Christensen snakker ut til Bestselgerklubben om sin uvanlige skrivemetode. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SULTEKUNSTNER: Lars Saabye Christensen snakker ut til Bestselgerklubben om sin uvanlige skrivemetode. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

(Dagbladet:) Spenningen er stor dager før Lars Saabye Christensen slipper sin nye roman «Sluk». «Ei dypt personlig bok», beskrev han den som i Dagbladet tidligere i sommer. Du kan lese et utdrag fra den her.

«Målrettet intuisjon» I et intervju med bladet Bestselgerklubben snakker han nå om sine merkelige skriverutiner.

- Jeg kjøper meg en dress som er to nummer for liten, sulter meg til den passer og da begynner jeg å skrive, disiplinert, sulten og målrettet, hver morgen, fra klokka 06.00 til jeg er ferdig. Det kan ta en halv time eller fire timer, forteller Saabye Christensen.

Han setter seg aldri ned uten en plan. En løs plan.

- Jeg vet alltid hva jeg skal skrive. Men idet jeg begynner, dukker alltid noe annet opp i stedet. Så jeg vil kalle skriveprosessen min for målrettet intuisjon.

Sorgtung prosess Prosessen bak «Sluk» har vært spesiell.
- Det var både tungt og lett. Den er skrevet etter at mine foreldre døde, for tre år siden, og bærer preg av det, i den forstand at jeg ville skrive en slags hyllest til den generasjonen de tilhørte, og da særlig min mor. Det er karakterene som interesserer og bryr meg, sier Lars Saabye Christensen til Bestselgerklubben.

Poetisk realisme Tapet av foreldrene har preget boken i så stor grad at den inneholder elementer fra Saabyes virkelige liv. Romanen beskriver en arkitekt som skammer seg over å ha tegnet Philipsbygget, på omtrent samme tid som Saabyes far hadde sitt arkitektvirke.
 
- Det er begivenheter i et liv hvor man kommer over dokumenter. Jeg dikter mellom disse dokumentene, som jeg har en stor forkjærlighet for. De gjør at min poetiske fantasi settes i gang. Jeg ønsker å forene papirenes saklighet med den poetiske sakligheten, for slik å beskrive verden, sa han til Dagbladet i sommer, og la til:

- Ja, min far var i nærheten av Philipsbygget.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media