- Jeg klarer å gjøre det kommersielle og det kunstneriske

Filmaktuelle Sven Nordin (56) tjente «jævlig godt» på Rema 1000-reklamen.

SVENSK SUKSESS: Sven Nordin tar en pause i Frognerparken i Oslo. Han har vært mye i Sverige i det siste. Nå er han hallik i den norgesklare filmen «Call Girl». Snart venter nok en ny svensk film. Foto: Nina Hansen.
SVENSK SUKSESS: Sven Nordin tar en pause i Frognerparken i Oslo. Han har vært mye i Sverige i det siste. Nå er han hallik i den norgesklare filmen «Call Girl». Snart venter nok en ny svensk film. Foto: Nina Hansen.Vis mer

Han sitter i baksetet på en Cadillac, med buskete kinnskjegg og røyk i kjeften.

Sven Nordin oser kraft og maskulinitet der han sitter ved siden av Iris, en 14 år gammel jente som er hentet ut av institusjon for å jobbe som eskortejente.

Hun er ensom og redd, han taus og nådeløs. Hun er hore. Han er hallik.

Premiere i helga
- Jeg er der med mitt truende nærvær, aldri mindre enn fem skritt unna. Men hvis noe skjer, hvis hun skulle prøve å stikke av eller noe, så blir jeg brutal, sier Sven.

Før du tenker at Sven Nordin har fått tidenes 50-årskrise, så er hallikvirksomheten noe han bedriver som «Glenn» i den svenske filmen «Call Girl».
En film som fikk 11 nominasjoner til «Guldbaggen 2013», svenskenes Amanda, og som har premiere på norske kinoer denne helga.

Mørke sider
- Det er gøy å hente fram sine mørke og kyniske sider. Jeg spiller en skikkelig «sleazebag» som forsyner disse jentene med dop og fine klær, og som selv innimellom har sex med dem.

Filmen er satt til Stockholm i 1976, og da den hadde premiere i Sverige ble det ramaskrik. Mest fordi filmen antyder at statsminister Olof Palme godkjente prostitusjonsringen der samfunnets elite kjøpte sex av mindreårige jenter. Etter Palme-familiens trusler om søksmål, ble til slutt en sentral scene klippet bort i dvd-versjonen - en scene der Sven var sentral.

- Filmen handler egentlig om hvordan makteliten kan begå overgrep uten å bli straffet. Det druknet i alt Palme-bråket, sier Sven.

- Tror du noe liknende kan ha skjedd i Norge?

- Jeg har ingen illusjoner om at vi har vært noe bedre. Det er mulig at det norske samfunnet er mer transparent fordi vi er færre, men ingenting tilsier at vi er mer hellige enn andre.

Mye svensk
Vi møter ham i sommerregn, før en kiropraktortime og etter en runde på matbutikken. Han er rufsete i håret og småskjeggete, uten verken paraply eller regnjakke.

Dagen etter venter han besøk fra sin svenske kollega Loa Falkman, som han ble god venn med etter 110 forestillinger i «La Caux aux Folles» på Oscarsteatern i Stockholm.

- Han har aldri vært her, så nå skal vi vise indrefileten av landet vårt. Så de holder kjeft en gang for alle og slutter å snakke om hvor vakker natur de har i Sverige, sier han med et glis.

Han setter seg i ly for regnet med en cappuccino og sandwich.

- Så først blir det en helg i Oslo der vi viser ham og kona Holmenkollen og Operaen. Deretter Valdres, Geiranger, Trollstigen og Atlanterhavsveien. Hele sjarmøretappen.

Det har handlet mye om svensker og Sverige for Sven de siste åra. Det begynte med en liten rolle i Wallander, før han fikk teaterrollen og bodde et halvår i Stockholm. Og før «Call Girl», var han med i den svensk-tyske filmen «En fiende å dø for».

- Som frilansskuespiller er det en drøm å kunne operere på flere markeder enn det norske.

Nok en film
Han tar en bit av sandwichen som har ligget urørt.

BALANSERER : For Sven Nordin er det uproblematisk å også spille i reklame. - Jeg prøver uansett å gjøre alt profesjonelt, og mange har sagt at jeg får til den balansen, sier skuespilleren.  
Foto. Nina Hansen / Dagbladet
BALANSERER : For Sven Nordin er det uproblematisk å også spille i reklame. - Jeg prøver uansett å gjøre alt profesjonelt, og mange har sagt at jeg får til den balansen, sier skuespilleren. Foto. Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Og nå skal jeg spille i en svensk film til.

- Jaså?

- Ja, Micke Marcimain, som regisserte «Call Girl», skal filmatisere Klas Östergrens «Gentlemen». Östergren er på mange måter Sveriges Lars Saabye Christensen, og «Gentlemen» er en stor oppvekstroman fra Södermalm i Stockholm - akkurat som «Beatles» er det i Oslo.

- Hvilken rolle får du?

- Jeg skal spille forleggeren, Fransén. Filmingen er i gang, men jeg begynner ikke før i august, først i Skåne så i Baltikum.

- Er det fordi du har gjort alt i Norge, at du søker deg mot Sverige?

- Absolutt ikke. Men norsk film- og TV-bransje er ikke så stor, det går en stund mellom godbitene. Å jobbe meg inn i Sverige, gir flere muligheter.

- Du har jo et svenskklingende navn? Både «Sven» og «Nordin»?

- Ja, min farfar var svensk. Jeg vet lite om ham, faren min var enebarn og var lite opptatt av slekta, så han fortalte lite. Men da jeg bodde i Stockholm, møtte jeg folk som fortalte meg om ham. Og jeg har drukket kaffe med tremenninger som har sagt at farfar var en av ni barn og at Nordin-slekta er stor.

Han setter albuene på bordet.

- Jeg burde nesten meldt meg på tv-programmet «Hvem tror du at du er», for å finne ut hvor jeg hører hjemme i verden.

Nedturer
Det er lett å tro at Svens karriere har vært en eneste lang opptur. Store roller i suksesser på teater, film og tv fyller CV-en. Kolleger hyller ham og han har fått utmerkelser som Heddaprisen, Teaterkritikerprisen og St. Olavs Orden. Visst fikk han pepper for rollen i «Mot i brøstet», men mange glemmer hvilken seersuksess det var.

- På CV-en står bare de fine tingene, ikke fiaskoene. Men du husker marerittopplevelsene nesten bedre enn de gode opplevelsene, sier han.

- Hvilke marerittopplevelser tenker du på?

- For eksempel «Carmen», som Svein Winge satt opp som teaterforestilling. Jeg spilte tyrefekter og kom utpå scenen i rosa trikot, jeg så ut som en kokt laks. Det var 30 mennesker i salen, og jeg skulle fekte og synge. Det var helt grusomt. «Hvorfor i helvete gjør jeg dette?», tenkte jeg.

MED KONA OG MANAGER:   I fjor spilte Sven Nordin i «La Caux aux Folles»  i Stockholm. Med på hybelen i gamla Stan var kona Torhild Strand, som også er hans manager. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
MED KONA OG MANAGER: I fjor spilte Sven Nordin i «La Caux aux Folles» i Stockholm. Med på hybelen i gamla Stan var kona Torhild Strand, som også er hans manager. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Anmelderne kvesset pennene. «Men hvor er oksen?» skrev én, og ga terningkast én. Mens forestillingen pågikk, lød reklamen på trikkene: «Carmen - mer enn en opera». Noen uker seinere satte Operaen den opp og reklamerte med en viss skadefryd: «Carmen, best som opera».

- Det var en flau sak, vi gikk oss vill i noe som aldri skulle hatt premiere.

- Noen mener at Rema 1000-reklamen du er med i, også er en flau sak...?

- Det får stå for deres regning, jeg har gjort mange reklamer før den. Jeg hadde eget potetgull i «Mot i brøstet»-tida, «Nils potetgull». Det solgte en million poser...

- Jeg prøver uansett å gjøre alt profesjonelt, og mange har sagt at jeg får til den balansen - at jeg klarer å gjøre det kommersielle og det kunstneriske. Jeg tror ikke jeg ender som en som selger kjeler på tv-shop, avtaleboka er full de neste åra.

Tjente godt
Å gjøre reklame har lenge vært uglesett i skuespillerkretser. Skuespillere skulle være kunstnere som blottet sjela si for et lidenskapelig publikum, ikke salgsagenter for storkapitalen. Det skulle handle om Shakespeare, Pinter og Dostojevskij, ikke Snickers, Audi og Coca-Cola. Men noe har skjedd. Nå reklamerer George Clooney for DNB, Agnes Kittelsen for et spillselskap, Ingar Helge Gimle spiser gulost og Bjørn Sundquist selger biler.

- Nå hører jeg folk si at «Sven gjør det, så hvorfor ikke jeg?» Og det går helt fint. Folk slutter ikke å se Clooney på kino selv om han gjør reklame for DNB.

- Pengene betyr vel litt?

- Det betyr masse.

Han ler.

- Mange spør hvor mye jeg fikk for Rema 1000-jobben...

- Ja?

- Og svaret er at det er en privatsak mellom Rema 1000 og meg. Men selvsagt tjente jeg godt.

I noen triumferende sekunder smiler han mot oss.

- Jævlig godt, tjente jeg.

Manager-kone
En gruppe skoleelever fra Kongsvinger står plutselig ved siden av bordet, vi er nærmest omringet. De er på Oslo-tur og har oppdaget filmstjerna.

- Kan jeg få et bilde av deg og meg sammen? spør en gutt forsiktig.

Det setter i gang en kjedereaksjon blant elevene. Snart skal alle ha bilde. Sven legger armene rundt de små og gir dem det de vil ha.

- Er det din mobil, den slitne saken der? sier Sven spøkefullt til én.

Like etter er seansen over og Sven rusler mot bilen. Mens vi går blant Frognerparkens grønne og våte trær, ringer telefonen hans. Det er Torhild, kona som også er hans manager.
En manager som han sa «tar 100 prosent i honorar». Han svarer og begynner like godt samtalen slik:

- Jaså, er det manageren? Nå har jeg fortalt Dagbladet at du rapper alle pengene mine.

Han ser bort på oss med et lurt blikk.

- Det er vel de pengene du er ute og bruker nå?

SOM KJELL BJARNE: Ellings venn Kjell Bjarne i Elling-filmene, ble et av gjennombruddene for Sven Nordin. Foto: Filmfoto
SOM KJELL BJARNE: Ellings venn Kjell Bjarne i Elling-filmene, ble et av gjennombruddene for Sven Nordin. Foto: Filmfoto Vis mer