BEST FØR?  På mange måter er det nå vi er i vår beste alder. Som en del av kvinnerevolusjonen på 70-tallet har mange av oss vist både mot og utholdenhet, skriver SVs Marianne Borgen og etterlyser flere eldre kvinner i politikken. Foto: NTB scanpix
BEST FØR? På mange måter er det nå vi er i vår beste alder. Som en del av kvinnerevolusjonen på 70-tallet har mange av oss vist både mot og utholdenhet, skriver SVs Marianne Borgen og etterlyser flere eldre kvinner i politikken. Foto: NTB scanpixVis mer

Jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at kvinner går fortere ut på dato i politikken enn menn

Dersom vi konsekvent kommer dårligere ut enn menn i vår egen aldersgruppe, er det et problem.

Meninger

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør menn over 60 år 19 prosent av alle som stiller valg ved kommune- og fylkestingsvalget i år, mens kvinner i samme aldersgruppe teller 11 prosent. Det fikk meg til å lure på hvordan balansen er hvis vi ser på listetoppene. I Oslo der jeg selv stiller til valg er det bare SV som har kumulert en kvinne over 60 år, langt mindre satt noen øverst. Hvor er bestemødrene blitt av?

Jeg var 20 år i 1971 da det såkalte kvinnekuppet ble gjennomført. Det var en organisert kampanje for å kumulere kvinnelige kandidater i kommunestyrene. Resultatet var at kvinnene kom i flertall i både Asker, Oslo og Trondheim. Med det ble ikke bare kvinner synliggjort som selvstendige politiske aktører, det fikk også konsekvenser for de politiske prioriteringene som ble gjort. Det ble vedtatt planer om barnehageutbygging og det ble innført krav om gang og sykkelveier i forbindelse med veibygging.

Jeg tilhører den generasjonen som kom etter disse foregangskvinnene, og som har fått nyte godt av alle dører de har åpnet. Men altfor mange av oss synes å ha hoppet av underveis. Jo da, det finnes godt voksne kvinnelige toppkandidater i flere partier rundt om i landet. Men jeg klarer ikke fri meg fra tanken på at kvinner går fortere ut på dato i politikken enn menn.

Det er i grunnen merkelig. På mange måter er det nå vi er i vår beste alder. Som en del av kvinnerevolusjonen på 70-tallet har mange av oss vist både mot og utholdenhet. At yngre krefter utfordrer oss i våre egne partier, må vi tåle. Vi må sørge for etterveksten. Men dersom vi konsekvent kommer dårligere ut enn menn i vår egen aldersgruppe, er det et problem.

En av oppsummeringene etter «kvinnekuppet» var at det faktisk spiller en rolle hvem som er representert i de ulike partiene. Til tross for at kvinnekravene ble aktivt motarbeidet og latterliggjort av mannlige partikolleger, fikk de vedtatt ny politikk på områder, særlig for barn. Det burde ikke være annerledes nå. Kvinner over 60 år har erfaringer og livsanskuelser som burde være representert der beslutningene tas.

Jeg insisterer på å være meg selv - også i valgkampen, selv om medarbeiderne mine kanskje synes det er kjedelig. Til gjengjeld kan jeg by på noe som er ekte: Ansvarsfølelse for en by jeg har bodd i hele mitt liv og engasjement på vegne av barn. Det må da være verdt noe, for det er nå bestemor er på topp!