SVARER MONSEN: Ulrik Frost beklager at hans kronikk i Norge ble en diskusjon om hans seksualitet. Han vil avskaffe det han kaller en verdiløs institusjon. Foto: Privat
SVARER MONSEN: Ulrik Frost beklager at hans kronikk i Norge ble en diskusjon om hans seksualitet. Han vil avskaffe det han kaller en verdiløs institusjon. Foto: PrivatVis mer

Jeg knuller like gjerne en lekker MILF

Eierskap har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Tvert imot.

Meninger

«Maken til sexfiksert pisspreik er det lenge siden jeg har lest. Regner med du har blitt voldtatt i hele oppveksten,» skrev min første norske fan til meg etter at kronikken min, «Jeg knuller mannen din», ble trykket her i avisa første påskedag. Ja, faktisk fikk en del nordmenn påskelammet i vrangstrupen.

Også filosofen Nina Karin Monsen følte seg dratt mot tastene. «Frosts begjær er å være gifte menns elsker,» skrev hun i Dagbladet 4. april. «Et stykke homsepropaganda fra Danmark. Et slags æ-bæ til gifte kvinner. Et homomanifest.»

Men dere glemte å lese kronikken ferdig. Ønsket mitt er nemlig å belyse paradokset at vi alle oppfordres til å søke den monogame lykken i ekteskapelige konstellasjoner, til tross for at det veldig ofte viser seg at den konstellasjonen vi har funnet opp, monogamiet, ikke harmonerer med kjærlighetsidealet vårt.

Kjærligheten er fri, utemmelig og overveldende. «Kjærlighet er ønsket om å gi. Det er ikke ønsket om å beholde», skrev Bertolt Brech. Og likevel rammer vi inn kjærligheten i monogami med ekteskapelige kontrakter, der illusjonen om at man kan eie et annet menneske holdes i live. Men eierskap har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Tvert imot.

Den norske skilmisseraten ligger i øyeblikket på 40,9 prosent og utroskapen florerer systematisk. Da oppstår spørsmålet: Er det slik at 40,9 prosent av nordmennene ikke er i stand til å elske eller er det formen det er noe galt med?

Artikkelen fortsetter under annonsen

At kronikkens mottakelse i Norge ble en diskusjon om min seksualitet kan jeg bare beklage. Mitt begjær er nemlig fremdeles uutforsket, for jeg vet at det er mange ting jeg ennå ikke vet om seksualiteten min. Men Monsen kan ta det helt med ro: Jeg knuller like gjerne en lekker MILF - eller GILF for den saks skyld - som jeg knuller daddy, så å gjøre kronikken min til et «homomanifest» må være et uttrykk for Monsens egen seksualmoral.

Når Monsen hevder at jeg begjærer å være gifte menns elskere, har hun misforstått meg fullstendig. Saken er at jeg IKKE tror på ekteskapet, det er for meg en verdiløs institusjon jeg mener vi bør avskaffe.

Jeg knuller gifte menn slik jeg knuller alle mulige andre. Jeg forteller dere det fordi jeg vil problematisere idealet om monogamiet. Fordi jeg mener ekteskapsinstitusjonen begrenser oss og fordi jeg synes vi bør eksperimentere med andre samlivsformer. Så hvorfor skal jeg løfte ekteskapets fane når jeg ikke tror på institusjonens prinsipper?

«Thorvald, du skal ikke føle deg bundet av noe, og det vil ikke jeg være heller. Det må være full frihet på begge sider,» sa Nora like før hun dro. Og selv om disse ordene har mange år på baken, sitter det ennå utallige Noraer og Thorvalder som ikke kjenner hverandre og som ikke er frie der ute i dokkehusene, fordi vi tvinger dem inn i parforhold som fører med seg umoral, bedrag og hykleri. Det monogame parforholdet stenger kjærligheten vår inne og begrenser oss seksuelt.

Det private er politisk, lyder en av de feministiske parolene som medfører mest sannhet. Det er den sannheten vi må gjenopplive i kampen for fri kjærlighet og fri sex. Eller ønsker Monsen heller at vi tier dobbeltmoralen i hjel?