Det er så vakkert ute på Amager Fælled. Vi har de københavnske spirene på den ene siden, og kan ane Sverige på den andre siden av sundet. Gresset er grønt og takhøyden stor. Kanskje var det nettopp derfor en nær venn ville møte meg der og rusle rundt på de små, skjulte stiene.

Vi pratet, og samtalen penset inn på kjæresten hans. De hadde vært sammen i mange år, men selv om han elsket henne, følte han på en sterk klaustrofobi, som han ikke greide å fri seg fra. Fortvilelsen førte plutselig leppene hans mot mine, og jeg fikk det inderligste og våteste tungekysset på mange år. Vi endte i buskene, hvor han et øyeblikk kunne glemme klaustrofobien, mens vi opplevde helt nye sider ved vennskapet vårt.

Da jeg etterpå skjønte at han ikke hadde tenkt å fortelle kjæresten om seansen, ble jeg forundret. Hvorfor skal hun tro at de lever monogamt?

«Hvorfor skal jeg ikke få oppleve tosomhetens lykke?» var svaret.

Klaustrofobisk forhold En gang i tiden trodde også jeg på kjærligheten man retter mot ett menneske, og som betyr eksklusivitet i nesten alle forhold i livet. Tanken om at bare denne ene kan gjøre meg kåt. Slik er det ikke lenger. Jeg har rett og slett hatt sex med for mange ektemenn, som ikke lever opp til den tillitten som forventes av deres monogame forhold. Og jeg har begynt å forstå dem.