Jeg lot meg inspirere

KULTURSOSIOLOG Kjetil Olaussen skriver med dårlig skjult indignasjon om den store interessen rundt foredragene til Lasse Gustavson, Mikael Andersson og Ingebrigt Steen Jensen. Livsfilosofer, kaller han dem. Og det er neppe positivt ment.I fjor opplevde jeg en dramatisk endring i min livssituasjon. Over tid var synet blitt merkbart dårligere og jeg oppsøkte derfor lege. Siden fant de en svulst i hodet mitt. Svulsten ble delvis fjernet, men hadde allerede rukket å skade synsnervene. I dag er jeg 75 prosent blind.Jeg forteller ikke dette med ønske om medlidenhet. Jeg forteller det for å illustrere at livet mitt hadde tatt en uventet og uønsket retning. Jeg hadde nå to valg: Jeg kunne velge å legge all min energi i å sørge over problemene, eller jeg kunne forsøke å finne fram til løsninger på min nye situasjon.

FØR JEG MISTET mye av synet, hadde jeg hørt foredraget til Lasse Gustavson. Nå fikk jeg lyst til å høre det igjen. Da Lasse Gustavson gjestet Oslo Konserthus i fjor høst, var jeg derfor tilstede, og etter foredraget fikk jeg også en kort prat med ham på tomannshånd. I korte trekk var budskapet hans dette: «Du har styrke i deg selv til å få det beste ut av det du har opplevd.»Et enkelt, men for meg et betydningsfullt budskap. Foredraget ga meg fornyet tro på at det er viktig å fokusere på det jeg kan gjøre her i livet - selv med dårlig syn. Jeg ble inspirert til å tenke løsninger og muligheter, ikke problemer og årsaksforklaringer.I dag arbeider jeg selv som coach - en virksomhet jeg så vidt var i gang med da synet ble dårligere. Mange av mine klienter har selv opplevd kriser. Nå ønsker jeg å bruke mine erfaringer for å hjelpe. Målet er å få dem til å bruke egen kunnskap og styrke på veien videre.

KJETIL OLAUSSEN er kritisk til «livsfilosofene». Han er redd for at ressurssvake blir enda svakere i deres samfunn. Min overbevisning er at han tar feil. I dag lever vi i et informasjonsteknologisk samfunn. Men jeg tror vi er på vei, på vei inn i et samfunn hvor det å våge å være seg selv, det å våge å tro på egne drømmer, er vår nye livskvalitet. «Hva slags mennesker er vi i ferd med å bli?», spør Olaussen. Det han egentlig sier er: Hva slags mennesker er dere i ferd med å bli? Dere som lytter til livsfilosofer. Dere som vil forandre dere. Dere som vil la dere inspirere.Selv syns jeg det viktigste er at hver enkelt stiller det samme spørsmålet, men da til seg selv: Hvem ønsker jeg egentlig å være? Hvordan vil jeg at min fremtid skal utvikle seg?