Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Psykisk sykdom

Jeg må fortelle om lillebror

Helsevesenet sender suicidale mennesker på gata. Eller er det politikere som gjør det?

TVANG ER OGSÅ OMSORG: Slutt å ha fokus på å redusere bruk av tvang. Suicidale kan ikke sendes på gata seint på kvelden. Da bør det i så fall bli tillatt å kontakte pårørende, skriver Jan Christer Pedersen (t.v.), bror til Mats (t.h.) som endte med å ta sitt liv etter å ha skrevet seg ut fra sykehus. Foto: Privat
TVANG ER OGSÅ OMSORG: Slutt å ha fokus på å redusere bruk av tvang. Suicidale kan ikke sendes på gata seint på kvelden. Da bør det i så fall bli tillatt å kontakte pårørende, skriver Jan Christer Pedersen (t.v.), bror til Mats (t.h.) som endte med å ta sitt liv etter å ha skrevet seg ut fra sykehus. Foto: Privat Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det gjør vondt å utlevere privat informasjon om min kjære lillebror. Men jeg må gjøre det. Dere fortjener å vite hvordan det står til med psykiatrien i Norge. Og vi må passe på hverandre.

Da min bror avsluttet livet natt til nyttårsaften 2019, ble det opprettet en tilsynssak mot sykehuset han var innlagt på. Konklusjonen fra helsetilsynet kom etter få dager: Det framkommer ikke informasjon som tilsier vesentlig svikt i den helsehjelpen som ble gitt pasienten av spesialisthelsetjenesten. Merk dere ordet helsehjelp.

Men hva hvis jeg vil opprette tilsynssak mot Helse- og omsorgsdepartementet hvor helseministeren sitter? Hvor skal jeg henvende meg da? Jeg velger å starte her. Men før jeg går inn i sakens kjerne, la oss gå gjennom litt fakta.

Selvmord er dessverre altfor vanlig. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er selvmord den vanligste dødsårsaken blant menn i alderen 15–49 år. 515 døde av selvmord i 2012. I 2018 var tallet 674, en økning på 31 prosent. Dvs ca. to mennesker hver dag. Selv tror jeg det er store mørketall. Til sammenlikning døde 110 i trafikken i 2019.

Dersom du spør din fastlege om hvilke plager han/hun oftest ser, vil nok psykiske lidelser komme høyt opp på listen, kanskje aller høyest. Som NRK nylig avdekket ble 30 prosent av alle drap i 2018 og 2019 begått av psykisk syke (disse var plukket opp av helsevesenet). Det er et tankekors. Men det er viktig å understreke at bare et fåtall av psykisk syke er voldelige.

Min bror ville ikke skadet ei flue. Så hvilke konklusjoner kan vi trekke? Jo at selvmord er et stort samfunnsproblem. I det siste har vi hørt mange vakre taler, nesten eventyraktige og romantiske. Der de som sliter psykisk blir bedt om å oppsøke HJELP. Både vår egen konge, statsminister, helseminister og helsepersonell ber oss oppsøke HJELP.

Men jeg vil stille følgende spørsmål tilbake: Hvilken HJELP er det dere sikter til? Min bror oppsøkte fastlegen for ni år siden der han fortalte om sin angst. Medisiner, psykolog, psykiater, akuttpsykiatrisk og DPS hjalp ikke. Han overlevde så vidt to selvmordsforsøk. Han har mange ganger bedt om HJELP.

29. desember prøvde han på nytt å ta livet sitt. Men han angret og valgte i stedet å oppsøke HJELP på nytt. Han la seg frivillig inn på akuttpsykiatrisk. Ifølge journalen sa han flere ganger at han ikke ville reise hjem før han hadde fått HJELP. Han visste nok hva som kom til å skje hvis han ikke fikk HJELP denne gangen heller.

Om kvelden 30. desember, dagen etter at han oppsøkte HJELP, mente sykehuset at det ikke var fare for selvmord og at det var forsvarlig at han skrev seg ut. Men da han ikke fikk beholde alle medisinene, sa han at han skulle dra til Oslo sentrum og ta en overdose ifølge journalen.

Dette utsagnet ble tolket som suicidalt og det ble besluttet å holde han på nødrett. Men litt seinere ombestemte de seg og han ble utskrevet kl. 22 om kvelden. Ingen pårørende ble varslet. Han tok bussen til Oslo sentrum og sjekket inn på et hotell kl. 2330 ifølge overvåkningskameraer. Han kom aldri ut fra det rommet i live.

Hvorfor skal det være forskjell på HJELPEN en får ved psykisk og fysisk sykdom? Dersom du ringer 113 og sier du har fått slag, er ambulansen der på kort tid. Du blir kjørt til sykehus og undersøkt fra topp til tå, før legene tar sjansen på å skrive deg ut. Ofte må du bli over natta til observasjon.

Hvorfor skal det være annerledes med psykisk sykdom? Er ikke suicidalitet en like alvorlig diagnose som slag, hjerteinfarkt eller kreft? Åpenbart ikke. Hvorfor ble egentlig ikke broren min holdt på nødrett?

Ifølge journalen ble han utskrevet da de ikke mente det var fare for selvmord. Var det ikke nok at han bare minutter før sa han skulle avslutte livet? Eller at han dagen før hadde avbrutt et selvmordsforsøk for å oppsøke HJELP?

De visste jo at han tidligere har prøvd å ta livet sitt to ganger. De visste også at han var bipolar, en tilstand der risikoen for selvmord er mye høyere (20-30 ganger ifølge bipolarforeningen). Sykehuset forsvarer også avgjørelsen på bakgrunn av at han hadde lagt seg inn frivillig. Jeg spør igjen, hvilken HJELP er det dere sikter til?

Det er ingen som liker å bruke tvang, men noen ganger finnes det ikke gode alternativ. Vår helseminister er motstander av tvang. Han har til og med laget en lov som heter tvangsbegrensningsloven. Et av tiltakene han har innført innebærer at de som er samtykkekompetente, får rett til å avslutte eller nekte å ta imot behandling.

Hvis sykehuset ikke skal bruke tvang ved slike hendelser, når skal de da bruke tvang? Er det ikke i tilfeller der pasienter åpenbart er til fare for seg selv eller andre?

Dersom sykehuset ikke hadde lov til å bruke nødrett, må jo ansvaret ligge på systemet? Eller er det pårørende sitt ansvar å passe på sine kjære 24 timer i døgnet?

Personlig stiller jeg spørsmål ved prioriteringene til våre politikere. Vi bygger veier for milliarder som gjør at dødsfall i trafikken går ned, og det er bra. Men faktum er at politikere nedprioriterer psykiatrien, til tross for at det er et stort samfunnsproblem. Og dette ser vi nå resultat av.

I 1998 var det ifølge NRK 6276 sengeplasser i psykisk helsevern. I 2017 var det 3746. Nå betaler vi prisen. Politikk er prioriteringer, men dette kan ikke fortsette. Det finnes ikke ett bestemt tiltak som kan få ned selvmordsraten. Men jeg synes politikere kan starte med å legge til rette for at suicidale ikke blir sendt på gata seint på kvelden. Da bør det i så fall bli tillatt å kontakte pårørende.

Et forslag fra meg er å la helsepersonell få lov å bruke tvang uten at de skal være redd for å miste jobben. Og varsle pårørende dersom pasienter skal utskrives. Jeg vet med sikkerhet at dette kunne hindret minst ett selvmord i 2019.

Suicidale mennesker vil I hvert fall ikke havne alene på gata. Husk at tvang også kan være omsorg.

Et tiltak som kan gi effekt på lang sikt er å gjøre psykisk helse til pensum i skolen. Vi må starte tidlig med forebygging. Og så må politikere la helsepersonell bli hørt når det kommer til å utforme psykisk helsevern. Kanskje pasienter og pårørende burde bli involvert. Men med tanke på at politikerne har mislyktes er jeg redd antall selvmord vil fortsette å øke.

Slutt å ha fokus på å redusere bruk av tvang. Ha heller fokus på å få ned antall selvmord. Vi har ikke flere å miste. Jeg unner ingen å måtte gå gjennom dette. At helsetilsynet mener det ikke har blitt begått feil, gjør det bare enda mer vondt. Hvis det ikke har blitt begått feil, er det vel ingen grunn til å endre praksis?

Kan Norge virkelig fortsette med en praksis som bidrar til flere selvmord? Vi må vel bare finne oss i slike hendelser. Dessverre er systemet slik at pårørende får et altfor stort ansvar. Jeg mener dette ansvaret burde ligge på helsepersonell.

På nytt vil jeg gjenta mitt spørsmål; Hvilken HJELP er det dere sikter til? Så jeg oppretter herved en tilsynssak mot helse og omsorgsdepartementet. Og husk at psykisk sykdom ofte er en usynlig sykdom. Det er ikke nødvendigvis den som skriker høyest, eller kutter seg i armen som er suicidale.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!