DEBATT

Debatt: Nav

Jeg må søke Nav for å besøke barna mine

Alt jeg foretar meg må rapporteres til Nav. Jeg er livredd for å gjøre feil.

FOTLENKE: - Jeg kan ikke ta et spontant helgebesøk, eller dra dit på kort varsel hvis barnebarna mine trenger meg. Fotlenken gnager. Jeg er Navs fange, skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FOTLENKE: - Jeg kan ikke ta et spontant helgebesøk, eller dra dit på kort varsel hvis barnebarna mine trenger meg. Fotlenken gnager. Jeg er Navs fange, skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Alt jeg foretar meg må rapporteres til Nav. Jeg er livredd for å gjøre feil, for da risikerer jeg å bli straffeforfulgt eller miste mine usle dagpenger. Og det blir jeg minnet på hver gang jeg skal fylle ut det obligatoriske meldekortet.

Jeg er fanget i et system jeg ikke ser helt hvordan jeg skal komme meg ut av. Institusjonen Nav, med sin makt og autoritet, har tatt fra meg det lille jeg har av mot og selvtillit etter et to år langt sykefravær. To år i terapi har gitt meg livet mitt tilbake. men nå er Nav i ferd med å ta fra meg motet til å komme videre.

De eier meg. Jeg har ikke lenger noen selvbestemmelse. Jeg skal til enhver tid vurderes. Er jeg bra nok, flink nok, modig nok, frisk nok… verdig nok?!

Fordi barna og barnebarna mine bor i Frankrike, må jeg søke Nav i god tid på forhånd for å få tillatelse til å besøke dem. Jeg kan ikke ta et spontant helgebesøk, eller dra dit på kort varsel hvis barnebarna mine trenger meg. Fotlenken gnager. Jeg er Navs fange.

Ubetalt jobbtrening skal jeg være takknemlig for. Tenk å få lov til å føle litt at man nesten hører til…men på nåde. Nå gjelder det å bevise at du duger. Slik føles det å være naver. Og det er ikke en verdig tittel å ha. Det er ikke menneskene som jobber der som ikke gjør en god jobb, det er institusjonen Nav det er noe fundamentalt galt med. De evinnelige meldekortene som til stadighet skal fylles ut, men som ikke gir rom for den reelle oppfølgingen du egentlig har behov for. Hadde man kunnet ha et månedlig møte med saksbehandler, der man selv rapporterer på menneskelig vis og får en vurdering basert på skjønn, da hadde vi ikke trengt meldekort. Slik det er i dag foregår all kommunikasjon via Nav.no, som er en jungel der man trenger guide for å finne fram, og der man bare har begrenset mulighet til å utrykke seg.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer