- Jeg merker det er farlig å sette ord på følelsene på sitt eget språk

Moddi lager sitt første album på norsk.

LOKAL FORANKRING: Moddi jobber med sin første norskspråklige plate, der flere av tekstene er hentet fra dikterne Helge Stangnes og Arvid Hanssen. — Jeg liker å tro de er veldig store og kjente, men de er ikke store og kjente utenfor Senja, sier han. Foto: Anne Valeur
LOKAL FORANKRING: Moddi jobber med sin første norskspråklige plate, der flere av tekstene er hentet fra dikterne Helge Stangnes og Arvid Hanssen. — Jeg liker å tro de er veldig store og kjente, men de er ikke store og kjente utenfor Senja, sier han. Foto: Anne ValeurVis mer

TROMØYA (Dagbladet): - Jeg burde egentlig vært sliten og lei etter turné og konsentrert meg om den plata som er ute nå, men så var det så mange småsanger som hadde kommet til her og der, forteller Pål Moddi Knutsen backstage på Hovefestivalen, hvor han spiller i dag.

- Så da booka vi oss inn i studio og holdt på i hele mai, mens jeg egentlig burde gjort eksamen og helt andre ting. Det er bare for dumt å la dem ligge, når man har inspirasjon og lyst til å få det ut.

- Hvordan gikk det med eksamen, da?

- Jeg fikk A!

Identitetsprosjekt
Gode tilbakemeldinger er ikke noe nytt for Moddi, som for tre år siden var en av de heldige mottakerne av en million kroner i «A-ha-stipend».

Men når han nå jobber med sitt tredje album, bare måneder etter utgivelsen av nummer to, bryter han ny grunn. Det blir nemlig hans første med tekster på norsk. Noen er hans egne, men de fleste er lånt av andre, blant annet Senja-poetene Helge Stangnes og Arvid Hanssen.

- Det er sanger og tekster jeg har støtt på opp gjennom årene, men som aldri har passet på noe album fordi de er på norsk, forklarer han.

- Det som drar meg mot dem er å prøve å finne ut av greia med det Senja de prater om, som jeg aldri har opplevd. Det er noe med dette... Er det generasjon Y de kaller oss? Vi som vokste opp da veien og bilene begynte å komme, og telefonnettet begynte å bre seg, og internett kom. Jeg er vokst opp et sted der det forventes at du skal være et tradisjonsbarn. Du skal være fiskersønn og stå i båten halve dagen og skrive musikk resten av tida. Men sånn er det ikke i det hele tatt, verken for meg eller noen andre som er vokst opp de siste 30 åra. Det er et identitetsprosjekt, egentlig — jeg lurer på om det de skriver sier noe om meg, selv om det virker fjernt.

Egne sanger
Men det blir ikke bare lånte tekster å høre på plata. Arbeidet med låtene inspirerte 26-åringen så mye at han begynte å skrive på norsk selv, for aller første gang. Det har vært både givende og utfordrende.

- Jeg merker at det er farlig å sette ord på følelsene sine på sitt eget språk. Det man sier blir så nøyaktig, og fort veldig, veldig ærlig. Men jeg synes egentlig det er mye artigere, for da kan man ta seg frihet til å være veldig direkte.

- Men er det så smart å begynne å synge på norsk nå som det skjer så mye utenlands?

- Overhodet ikke! Vi har vært på 15-20 konserter i Europa i vår, og etter den runden vi fikk med aha-stipendet og en milliard konserter forrige gang, er responsen enorm. Men samtidig er det veldig artig å synge på norsk i utlandet. Det kommer bestandig en eller annen etter konsertene og sier: «Du, den ene norske du spilte var så vakker. Spill mer!» Og så sier de et eller annet om nisser og hobbiter og sånt, hehe.

Viktig innhold
Innholdet i tekstene er viktig for Moddi, derfor kan han finne på å bruke nesten like lang tid på å forklare hva en norskspråklig låt handler om som å synge den når han spiller i utlandet.

- Dette kommer til å bli et visealbum, rett og slett, der tekstene er halve opplevelsen, sier han. Men han har ikke bare positive opplevelser med å være så engasjert i dem.

- Jeg føler det blir sett på som litt 70-talls å snakke om sangtekster. «Kan du ikke bare kose deg? Slapp av!» Men det jeg som musiker er mest redd for i hele verden, er å begynne å lage musikk folk hører på kun for å distraheres fra virkeligheten.

Derfor er han heller ikke like imponert over alt han hører på radio.

- Det høres ut som om de fleste artister som blir spilt på radio kun bryr seg om hvordan det høres ut, og ikke gir en døyt i verken hva de synger om eller står for. Så lenge stilen er riktig og de treffer sjangermessig og klarer å lage en catchy rytme, er det nok. Jeg tenker det så ofte: Hvorfor i helvete gidder de å ha tekst på dette, når det ikke sier noe?

- Musikk skal få lov til å bare være musikk òg, å være glede og tilstedeværelse, men det kan også være mer. Så det er det denne plata skal prøve å være.