DEBATT

Debatt: Kronisk utmattelsessyndrom

Jeg ønsker tidlig innsats mot unge som står i fare for å bli liggende i mørke rom

Vi må vite mer om ME, men vi må også tørre å bruke den kunnskapen vi allerede har.

MÅ SATSE BREDT: Forskning og kunnskap er aldri farlig. Det må også gjelde på ME-feltet, skriver Torgeir Micaelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
MÅ SATSE BREDT: Forskning og kunnskap er aldri farlig. Det må også gjelde på ME-feltet, skriver Torgeir Micaelsen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kjære Hilde Nilsen, Lene Cecilie Sundby og Elisabeth Røyseth,

Takk for tankevekkende svar på mitt innlegg om ME (kronisk utmattelsessyndrom). Jeg er glad for at dere synes det er bra at politikere som meg bryr seg om ME-saken. Vi er enige om at det trengs mer innsats mot ME og andre medisinsk uforklarte plager i helsetjenesten. I tillegg er vi enige om behovet for mer kunnskap.

Men vi skiller lag på et vesentlig punkt. Jeg ønsker fortsatt at vi forsker bredt på hva som kan virke og ikke, inkludert terapiformer jeg forstår dere er motstandere av. Forskning og kunnskap er aldri farlig. Det må også gjelde på ME-feltet.

Dere skriver at dere skulle ønske at jeg hadde «satt meg bedre inn i den nyere forskningen» på temaet før jeg skrev artikkelen. Og dere nevner et forskningsprogram dere mener jeg burde kjenne til: Rituximab-studien ved Haukeland universitetssykehus. Dette kjenner jeg selvsagt godt til, og som mange vet var det Stoltenberg II-regjeringen som bidro til å finansiere denne forskningen.

Dere henviser også til den såkalte PACE-studien fra England og kritikken som er reist mot den. Den kjenner jeg også godt til. Men jeg kjenner også til hva forskerne selv skriver som tilsvar til kritikken. Det er derfor for tidlig å fastslå med sikkerhet hva vitenskapelige utfall denne saken vil få. Jeg kjenner i tillegg til flere store internasjonale kunnskapsoppsummeringer som fastslår at «KAT» (Kognitiv adferdsterapi) kan ha moderat effekt for en lang rekke pasienter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer