Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Jeg ønsker meg mangfold til jul

Har vi kommet ditt at mangfold i norsk fauna er mere verdsatt enn mangfold blant menneskene?

Etterlyser mer mangfold:  Vi lever i ei tid hvor mennesker har status i kraft av å være best, stadig flere faller utenfor.
Etterlyser mer mangfold: Vi lever i ei tid hvor mennesker har status i kraft av å være best, stadig flere faller utenfor. Vis mer
Meninger

Kjæresten min jobber i miljødirektoratet. Han har ansvaret for fjellreven. Fjellreven er heldig. Fjellreven er ordentlig satt på dagsorden. Gjennom media blir vi stadig oppdatert på hvordan det går med fjellreven. Mange bryr seg om dette truede dyret og tror på mangfold i norsk fauna.

Jeg jobber i utdanningssektoren. Jeg har en doktorgrad om spesialpedagogene, de som har ansvaret for elever med spesielle behov. Spesialpedagogene forteller at elever med spesielle behov ikke er spesielt heldige. Det står ikke så bra til med elever med spesielle behov i dagens skole. En av spesialpedagogene som jeg intervjuet i min studie sier at hun er så forferdelig alene om å ha ambisjoner for disse elevene. Hun har ansvaret for fire elever, alle med vidt forskjellige diagnoser og behov. Alle fire har hver sine vedtak med rett til 15 timer spesialundervisning i uka. I vedtakene står det at timene skal brukes til tett oppfølging, individuelt og innenfor klassens fellesskap. I realiteten får elevene 15 timer på deling i et segregert gruppetiltak. Ordningen bryter klart med elevenes juridiske rettigheter. Her er et utdrag fra spesialpedagogens hverdag:

For å si det sånn, man må nesten se det … Vi befinner oss oppe på skolens gamle tørkeloft. Eleven som er født for tidlig, har store problemer med å gå og å se. Og så er det en elev som har angst, vi kan ikke ta heisen for han har sånn angst. Og så er det hun med et syndrom, som plutselig må på do, så da må jeg ta med meg de tre andre elevene. Og så klarer vi ikke å gå fort nok på do, fordi han som er født for tidlig ikke klarer å gå fort nok. Og vi kan jo ikke ta heisen, fordi han med angst ikke klarer det. Så da ender det jo med at hun som må på do gjør i buksa... Og da må jeg plassere de andre tilbake i klassen… altså det er mye løping rundt på bygget.

Det blir… mye oppbevaring. Alle de fire elevene trenger hjelp HELE tiden. Jeg ser jo hva de kunne ha fått til, hvis de hadde fått det de hadde rett på. For eksempel gutten med angst, som ikke har lært seg å lese, og som går i 3. klasse. Hjelpeapparatet har gitt opp at han skal greie det: Men i tre uker nå har jeg bortprioritert alt annet, og jeg har sagt til rektor at «Nå har HAN mitt hovedfokus, så kan du si akkurat det du vil, for her må jeg bare…». Ja, jeg må prioritere rett og slett. Og nå har han begynt å lydere på to- og trestavelsesord! Du skulle bare sett gleden og takknemligheten… hele gutten blomstrer! Og da tenker jeg selvfølgelig enda mer på; «Hvis du hadde fått dine 15 timer du, gutten min, hvor hadde du vært i dag da?».

En liten gutt i den norske skolen anno 2014 som ikke får utnyttet sitt potensial for utvikling og læring. Jeg undrer meg: Hvorfor settes ikke denne gutten på dagsorden? Som fjellreven? Har vi kommet ditt at mangfold i norsk fauna er mere verdsatt enn mangfold blant menneskene? Mye tyder på det. Vi lever i ei tid hvor mennesket har status i kraft av å være best. Bedre enn andre. Et glansbilde. I skolen verdsettes elever som bidrar til høyere skårer på kunnskapstestene. Elevene med spesielle behov er jo ikke blant dem. Tvert imot så oppfattes de å forstyrre testbildet. Vi ser tendensen tydelig. Stadig flere faller utenfor.

For fjellreven er det annerledes. Den har fortsatt status i kraft av å være seg selv. Og kanskje er det nettopp derfor vi fascineres av den? Kanskje vekker den til live en dyp lengsel i oss - tilbake til naturen, til det som er ekte? Et menneskelig behov for å være den beste utgaven av oss selv, vi også? Ja kanskje det. Som for denne gutten som så gjerne vil lære seg å lese. I et av vedens rikeste land burde det være en menneskerett å få lære seg å lese. Slik er det ikke. Derfor ønsker jeg meg til jul at vi tar den grunnleggende verdidebatten om igjen - at mangfold blant mennesker settes på dagsorden. På ordentlig.