- Jeg overgir meg til den sterkeste og den mest generøse av mine fiender

Følg veien til nederlaget for en av de største statsmenn og hærførere gjennom tidene - Napoleon Bonaparte.

(Dagbladet): Denne helga fortsetter 200-årsmarkeringa av Slaget ved Waterloo i dagens Belgia. I grafikken over kan du følge slaget ved Waterloo steg for steg.

24. juni 1815 abdiserte en av de største statsmenn og hærførere gjennom tidene, Napoleon Bonaparte. Og Europa gikk inn i ei helt ny tid - preget av fred.

Napoleons fall Da kvelden kom den 18 juni 1815 lå 50 000 døde soldater igjen på slagmarken ved Waterloo.

Den franske armé under keiser Napoleon var beseiret av en britisk-alliert armé ledet av feltmarskalk Arthur Wellesley og en prøyssisk armé under ledelse av feltmarskalk Gebhard von Blücher.

Napoleon ble gråtende geleidet inn i sin feltvogn og flyktet mot sør, forfulgt av prøyssere som hadde sverget på å skyte ham.

- Nær ved å bli slått Ifølge et brev Wellington sendte til sin bror William var slaget «..den mest desperate situasjon jeg noen gang har vært i. Jeg har aldri anstrengt meg så hardt for noe slag og aldri vært så nær å bli slått.»

I dagene som kom, forble slagmarken i Waterloo et helvete på jord.

Slaget ved Waterloo ga de britisk-allierte styrkene under Wellington tap på rundt 17 000 døde og sårede. De prøyssiske styrkene under Blücher tapte rundt 7 000 mann. Tapene for den franske siden under Napoleon var mellom 24 000 og 26 000 soldater drept eller såret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et ille skue «22. juni. Denne morgenen dro jeg for å besøke slagfeltet, som er litt utenfor landsbyen Waterloo, på høydedraget Mont-Saint-Jean, men ved ankomsten der var synet altfor ille å skue. Jeg følte meg syk i magen og var tvunget til å dra tilbake. Mangfoldet av skrotter, haugene med sårede menn med ødelagte lemmer ute av stand til å bevege seg, som går til grunne fra manglende sårbehandling eller sult, da de allierte var, selvfølgelig, tvunget til å ta sine kirurger og vogner med seg, utgjorde et syn jeg aldri vil glemme. De sårede, både de allierte og franskmennene, var igjen i en likeverdig elendig tilstand,» skriver Major W. E. Frye i boka «After Waterloo: Reminiscences of European Travel 1815—1819».

Plyndret de døde Ifølge Wikipedia ble de fleste sårede og døde liggende natten over på slagfeltet. De prøyssiske styrkene forfulgte franskmennene og de britisk-allierte styrkene var alt for utmattet til å gjøre noe før dagen etter. 20 000 - 40 000 sårede og døde - og rundt 10 000 døde hester lå på et område på to ganger tre kilometer.

Døde og sårede ble plyndret. De lettere sårede ble etter hvert behandlet på stedet, mens de med større sår stort sett ble fraktet til Brussel hvor det ble etablert provisoriske feltsykehus. Ved slag på den tiden forventet britiske leger rundt 10 prosent sårede. Ifølge Wikipedia var det rundt 30 prosent sårede etter slaget ved Waterloo.

- Min generøse fiende 24. juni 1815 abdiserte Napoleon:
«Deres kongelige høyhet, - Utsatt for de fraksjoner som deler mitt land, og fiendeskapet fra stormaktene i Europa, har jeg avsluttet min politiske karrière, og jeg kommer, som Themistokles, for å be om generøsiteten til det britiske folk. Fra deres kongelige høyhet ber jeg om lovens beskyttelse, og overgir meg til den sterkeste, den mest utholdende, og den mest generøse av mine fiender,» skriver han.

Langvarig fred Slik endte den politiske og militære karrieren til en av de største hærførere og statsmenn i historien.

Slaget ble også slutten på en lang periode med krig og uro i Europa. Deretter fulgte en periode med fred i nesten et halvt århundre. Det var ingen større europeisk konflikt før Krimkrigen (1853-1856). Det gikk nye hundre år før Europa ble dratt inn i en konflikt av tilsvarende størrelse, med starten av første verdenskrig.

PS! I kartet over kan du følge slaget ved Waterloo steg for steg.