Jeg prøver å beherske meg

Olav synes det er greit å snakke om fotball. Nå er det EM. Han er kommentator. Det er egentlig ikke så verst.

DET VAR SPORTSREPORTER

han skulle bli. Han så opp til Scheie, Rike og Carlsen. Nå skal han kommentere EM-kamper på NRK. Det kommer han aldri til å glemme.

- Jeg innrømmer at jeg er stolt, sier Olav Traaen.

Egentlig vil han ikke snakke så mye om seg selv. Men historien om den unge nærradioreporteren som begynte i NRK etter gymnaset forteller uansett sitt. Stabekks opprykkskamp var det første fotballoppgjør som ble overført direkte i Østlandssendingen. Olav tok initiativet, og kommenterte - selvfølgelig.

- Det er ålreit at Østlandssendingen satset på en som var så ung. Jeg fikk sjansen til å lære. Jeg syntes det var moro, og levde meg inn i jobben.

Det ble ikke så mye fritid. Blåste i dommerfløyta gjorde han også.

- Det fantes dager hvor du dømte tre fotballkamper og lagde like mange innslag?

- Eh, så galt var det vel ikke...

- De måtte tvinge deg til å ta ferie?

- Nja, sier Olav og vil egentlig skifte tema.

Men han må ha gjort en god jobb, for det var VM-kampene i Frankrike Viggo Johansen ville ha Traaen til å kommentere. Da hjalp det ikke at Østlandssendingen hadde spesialdesignet en stilling til ham. Olav dro til Marienlyst.

- Du ble kapret?

- Vel, jeg fikk i hvert fall muligheten, og kunne ikke si nei. Jeg kommer aldri til å glemme de seks kampene jeg fikk kommentere under fotball-VM.

NÅ ER DET EM SOM

gjelder. Han og Arne Scheie deler på å være hovedkommentator for kampene.

Kolleger beskriver Olav som ivrig og engasjert. Det liker ikke Olav å prate om. Egentlig er det ganske rart å bli intervjuet om seg selv, synes han. Men fotball er interessant. Veldig.

- Vi har et bra lag. Det betyr noe at Norge i løpet av kort tid er med i to VM. Nå kommer EM. I tillegg til erfaringen fra store mesterskap, har vi etterhvert fått mange spillere i internasjonale toppklubber og tøffe ligaer. De er vant til å spille på et høyt nivå hele tiden, ikke bare når det er EM, VM og landskamper. De kjemper om plassen på laget hver uke. Laget i VM var også bra, men nå er det enda bedre. Men nivået er høyt, og i EM blir det knalltøft. Jeg tror vi går videre, sammen med Spania. Men jeg tipper det er slutt for Norge etter vår første kamp i sluttspillet. Uansett vil det være en stor prestasjon å ha kommet så langt.

- Vinneren?

- Frankrike var jo vertskap for VM i 98. Å spille på hjemmebane er en fordel. Jeg tror Nederland vinner.

- Spillerne vi husker etterpå?

- Det er bare marginer som avgjør hvem som blir de store profilene. Det er så mange som er bra. Krem hele veien. I VM har du noen land som egentlig ikke har noen sjanse til å hevde seg. Den første kampen jeg kommenterte i VM, var mellom Danmark og Saudi-Arabia. Det var flere lag som bare var der for å få erfaring, som ikke kunne by på noe særlig. Men i EM er det annerledes. Det er stappet med toppspillere hele veien. I løpet av disse ukene skal det treffe 100 prosent. Dess høyere nivået er, jo vanskeligere blir det, fastslår han.

ARNE SCHEIE ER NESTEN

et kvart århundre eldre enn sin kollega.

- Er det dine forbilder du nå jobber med?

- Jeg har lært mye av Arne Scheie, Kjell Kr. Rike og Jon Herwig Carlsen. Det er ikke noe tull. De har ikke noen nykker. Men de er ekstremt kunnskapsrike og erfarne. Det kan ikke jeg matche. Jeg må være den jeg er, sier Olav og tømmer sitt andre glass cola.

Men reglene kjenner han godt.

- Jeg hadde ambisjoner om å bli dommer, men da jeg begynte som journalist, skjønte jeg at de to tingene ikke lot seg kombinere. For det første hadde jeg ikke tid. I tillegg kan man ikke dømme i tippeligaen og så dekke de samme kampene dagen etter, forklarer han.

Olav løper mye. Idrett er viktig, synes han. Han har ikke bare jobbet med toppidrett, men også dekket Vivil-lekene for psykisk utviklingshemmede og Norway Cup. Det er kanskje ikke så overraskende at Olav ikke vil beskrive seg selv som idealist.

- Jeg synes det har vært journalistisk interessant. Det er en opplevelse å være med på store mesterskap, men det har også vært moro å ha en bredde i det man holder på med.

- Føler du deg heldig?

- Det er sjelden to dager er like. Til daglig jobber jeg med det som skjer nasjonalt og internasjonalt. Idrettene, utøverne og lagene er forskjellige. Jeg tar for meg kvinnefotball, dekker toppserien her hjemme, og engelsk fotball. I fjor var det kajakk. VM i Milano. Det ble jo ikke noe norsk gull, men det får vi kanskje i Sydney, på Knut Holmann. Tidligere dekket jeg også håndball. Det er klart man ikke blir lei. Jeg innrømmer at jeg er ganske priviligert.

Det er ikke bare på gressmatta de svetter.

- Å kommentere fotball på TV er utfordrende. Det er vanskelig, fordi folk allerede har bildene der. Seernes behov og ønsker er forskjellig utfra utgangspunktet de har på forhånd. Det er en utfordring, men moro, særlig hvis kampene er gode.

- Da må du beherske deg?

- Jeg prøver. Jeg er en engasjert fyr, men det handler om å balansere. Ikke ta av for mye, og samtidig være seg selv.

- Hvordan går det?

- Det får vi se etterpå. Vi gjør bare så godt vi kan. Jeg går til oppgaven med respekt og vet at mange vil se på. Men jeg er ikke redd. Jeg gleder meg.

OLAV DRIKKER IKKE

kaffe. En morgen på vei fra hjemmet i Bærum til jobb i Oslo var han veldig trøtt. Han satte seg på toget, og trodde alt var vel.

- Men så skjønte jeg at neste stasjon som kom ikke lå i den retningen jeg skulle.

Olav ler.

- Men det var ikke krise, jeg hadde god tid. Jeg hoppet bare av i Asker og ventet på neste tog tilbake.

Så forsvinner smilet.

- Men jeg prøver så godt jeg kan å være presis. Det er jeg som regel. Selv om man kan være litt distré, er det viktig å alltid ta ting alvorlig, være godt forberedt, seriøs og ute i god tid.

Han gjentar det flere ganger. Ta ting alvorlig. Være godt forberedt. Seriøs. Ute i god tid.

- Stort sett er det orden. Har du hørt noe annet? spør han forsiktig.

- Nei.

kenneth.hetta@dagbladet.no