Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Jeg prøver å forstå hatet

- Kunsten kan bidra til å bekjempe fundamentalismen på begge sider og få oss til å forandre perspektiv, tror Anne Grete Preus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun har gjort seg betraktninger om verden etter 11. september og tror hendelsene kan påvirke kunstneres uttrykk, og medføre at folk føler trang til å vite og til å ta stilling i større grad enn før.

- Kan bli klokere

- Livsbetingelsene påvirker alltid kunsten, men ikke nødvendigvis i form av protestsanger eller direkte politiske ytringer. Dramatiske hendelser tvinger oss alle til å tenke, kunst kan gjøre denne refleksjonen dypere. Nå tvinges vi alle til å tenke, fordi vi vil få verden til å henge sammen igjen. Det både må og kan komme noe godt ut av dette. Dersom ikke selvbedragene eller propagandaen får overtaket, kan vi alle bli klokere og handle riktigere.

- Hvordan påvirker terrorkrigen din kunst?
- Den ansporer til å arbeide mer og ikke være redd for alvoret, som ofte blir sett ned på i populærkulturelle uttrykk. Det er for tidlig å si hva som synker inn dit hvor sangene mine blir til, men for et par uker siden sto jeg inne i en gammeldags undertøysforretning og ble ekspedert av den samme søte, eldre damen som alltid. Hennes milde, elskelige vesen er mye av grunnen til at jeg alltid får den fine følelsen av at den moderne tida, med plastkort og stress, aldri har sluppet inn hit. Så gikk strømmen. Vi tittet ut av vinduet og konstaterte at den var gått i hele gata. Hun så skremt på meg og sa: «Kanskje det er sabotasje?» Terrorfrykten hadde nådd inn blant silke og blonder i vakre, gamle treskuffer. Det bildet kunne kanskje bli begynnelsen på noe.

Stiller spørsmål

- Hvordan har verden forandret seg siden 11. september? - Verden forandrer seg hele tida. De har mye makt, de som bestemmer hvor en setter fokuset, og på hvilke begivenheter. 500000 er døde som resultat at Golfkrigen og sanksjonene. Ikke så spektakulært som terroren mot USA, og mer problematisk politisk sett. Hendelsene 11. september har fått meg til å stille flere spørsmål, og medført en trang til å forstå mer av hvor hatet kommer fra. Se på vår velstand, og fattigdommen ellers i verden! Tar vi omkostningene ved å rette opp i skjevhetene? Både åpenheten og fundamentalismen har vokst etter 11. september. Kunsten kan bidra til å bekjempe fundamentalisme på begge sider, og få oss til å se utover oss selv, til å endre perspektiv.

- Alle som får plass i det offentlige rom, kunstnere, politikere, media, intellektuelle, artister og andre er med på å prege tenkningen, og dermed forståelsen, for hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted for alle. At en falsk trygghet går tapt gjør at en kan få mulighet til å bygge en reell trygghet i stedet. Det handler sikkert også om forsvarspolitikk, men jeg tror alle mennesker ville vært tryggere i en mer rettferdig verden. Utryggheten jeg kjenner ovenfor Bushs fundamentalistiske uttalelser om korstog og gammeltestamentlige holdninger, «de som ikke er med oss er mot oss» og «wanted dead or alive», er minst like påtrengende som frykten for at vi skal utsettes for terrorangrep her i Norge.

TVUNGET TIL Å TENKE: - Jeg vet ikke om terrorkrigen når inn til der sangene mine blir til, men den har tvunget meg til å reflektere dypere rundt årsakene til hatet. Kan det for eksempel være en sammenheng mellom hatet og den urettferdige fordelingen i verden? funderer Anne Grete Preus.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!