- Jeg samler på ord

Randi er månedens poet på Diktkammeret.

(Dagbladet.no): Månedens poet på Diktkammeret er Randi Hjemlestad (57), rjoto, fra Kvinesdal.

Her kan du lese intervjuet fra juni 2006, da Randi fikk samme utmerkelse.

Selvopplevd

Hennes strålende «den som strålar bak eit busskur i nikel», som til slutt gikk helt til topps i april, er basert på en virkelig hendelse, med litt fri diktning rundt.

- Diktet har sitt utgangspunkt i en reise fra Kirkenes til Murmansk, med bussen Sputnik. Det som plaget personen er ikke så langt fra sannheten. Rundt omkring har jeg spunnet resten. Jeg er veldig fornøyd med å få Kvam kraftverk på plass i et dikt. Det er et umulig ord å gjenta, selv i edru tilstand, sier Hjemlestad til Dagbladet.no.

Norsklærer

Randi underviser ved Øystese gymnas, stort sett i norsk. Hun forholder seg også til språk på fritida.

- Jeg bruker mye av tida mi til ord, kanskje kan du si at jeg samler på ord. Interessante ting jeg hører eller ser, skriver jeg ned. Kommer jeg på noe, skriver jeg det ned. Jeg har alltid penn og papir for hånden. En vet aldri når akkurat det ordet eller den vendinga finner det for godt å dukke opp, forklarer poeten.

- Jeg samler på ord

Og det er stadig noe som dukker opp, spesielt når Randi skuer rolig ut i hagen sin:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Noen ganger kan to-tre ord være nok til å sette igang en prosess. Jeg skriver aldri rett på PCen, jeg liker papir og penn eller blyant, stryke ut, sette inn, la det ta sin tid. Å se ut av vinduet eller sitte i hagen er gode greier. Jeg er flink til det. Jeg liker stillheten.

Aktiv på kammeret

Månedens poet bruker Diktkammeret ofte, både når hun selv har skrevet noe og for å kommentere andres dikt. Hun har vært i finalen mange ganger og ble som nevnt også månedens poet for knappe to år siden.

- Jeg tror faktisk ikke jeg hadde kommet så langt utan denne institusjonen, hevder Randi Hjemlestad.

Vi gratulerer herved Randi og sender rosen rett tilbake, for uten så dyktige poeter hadde ikke vi kommet så langt heller.

Juryens begrunnelse Diktet ”Den som strålar bak eit busskur i Nikel” er kåret til månedens dikt for april. Pseudonymet bak diktet, Rjoto, er en poet som har utmerket seg på diktkammeret over lengre tid og var så sent som i forrige måned nominert med diktet ”Det enkle”, forsåvidt en kongenial tittel når det kommer til Rjotos poesi.

Om jeg skal beskrive Rjotos dikt med et annet ord enn enkel må det være underfundig. Jeg tenker meg en dobbel bunn i diktene, de er humoristiske i all sin hverdagslighet, de fremstiller gjerne en situasjon eller et bilde som kan leses på en enkel og likefram måte.

PÅ REISE: Månedens poet Randi Hjemlestad på turen som ga inspirasjon til diktet «den som strålar bak eit busskur i nikel». Foto: KÅRE NESS
PÅ REISE: Månedens poet Randi Hjemlestad på turen som ga inspirasjon til diktet «den som strålar bak eit busskur i nikel». Foto: KÅRE NESS Vis mer

Diktet ”Bak eit busskur i Nickel” er et slikt dikt, det byr ikke på noen store formelle eller tematiske vanskeligheter, allikevel rommer diktet noen mer enn situasjonen i all sin alminnelighet.

Diktet handler om en liten gjenforening, en som kommer tilbake fra en tur over grensa til Russland, tissatrengt og pratesjuk om det han har sett av ”sputniken”. Den som tar i mot den hjemkomne forestiller på ”mannbløra” og lar tankene gå til romhunden Laika som svevde ”fortvila” i rommet.

Alt i alt, et dikt om et lite møte, i seg selv kanskje uten det store betydning i verdensperspektivet, men det er nettopp dette Rjoto er så dyktig til, å lade en situasjon, et møte, en menneskelig handling som er så triviell at den i hverdagen går oss hus forbi, med en tydelig og gjennomgående poetikk.

Å skrive ”hverdagslig” er stor kunst fordi diktet skal holde på det enkle og samtidig strekke seg mot en erkjennelse som er større enn selve situasjonen, det byr for de fleste på store balanseproblemer, enten greier man ikke å løse seg fra det trivielle (diktet blir ikke annet enn en flat beskrivelse av noe helt tilsynelatende), eller man forsøker å gjennomsyre det man beskriver med noe som er så ”tenkt” at det konkrete utgangspunktet for diktet forsvinner.

Rjoto er på mange måter en ”gull av gråstein” poet som lager poesi over den minste ting, den mest alminnelige betrakning. I ”Bak eit busskur i Nickel” tar poeten oss fra ei tissatrengt manneblære, ut i verdensrommet mot blikket til en malplassert hund og tilbake igjen, til hverdagen, slik Rjoto alltid gjør på den mest naturlige måte; uten overdrevne humoristiske sprang, navlebeskuende enfoldighet, eller jålete setninger.

Om Rjotos allmenneskelige poesi på diktkammeret får jeg lyst til å omskrive Coleridges velbrukte sitat; ”Han ligner på mange, men få ligner på han”. Gratulerer så mye til månedens dikter!

Endre Ruset, diktlærer på Diktkammeret.
I juryen sitter også Kristian Rishøi, Niels Nagelhus Schia og Birgitte Mandelid.

SPUTNIK: Her er farkosten som brakte Hjemlestad fra Kirkenes til Murmansk.