- Jeg satset på at Kristoffer ville hate det like mye. Men jeg tok feil

Astmatikeren Joner imponerte med lungekapasiteten i Bølgen.

HAUGESUND (Dagbladet): I den påkostede katastrofefilmen «Bølgen», som har ordinær kinopremiere først 28. august men ble vist på filmfestivalen i Haugesund i dag, skyller en tsunami inn Geirangerfjorden etter et ras i fjellet.

Vi spoiler neppe for mye ved å røpe at det innebærer mange, lange og klaustrofobiske undervannsscener. Ifølge hovedrolleinnehaver Ane Dahl Torp var det en utfordring for henne å spille inn scener i digre vanntanker.

- Det var dypt ubehagelig for et landdyr som meg. Jeg satset på at jeg hadde med meg en stødig nevrotiker som ville hate det like mye som meg, sier hun med henvisning til den andre hovedrolleinnehaveren, Kristoffer Joner.

- Men der sviktet han meg grovt. Han viste seg å være halvt fisk, og født med kjempelunger, så det er umulig å få senket ham. De satte på ham flere og flere lodd, ler Torp.

40 000 liter vann - Jeg er stor fan av undervannsscener, det ser så tøft ut. Så at jeg fikk gjøre slike scener var jeg bare glad for. Jeg måtte trene, men det er en del av jobben, sier Joner.

Han har tidligere fortalt hvordan han måtte ha personlig trener for å komme i form til den fysisk anstrengende filminnspillingen - uten at han har vært i nærheten av å klare å opprettholde treningsregimet i ettertid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men ellers er det jo utrolig hva sminke og klær kan gjøre, sier Joner.

På det meste ble 40 000 liter vann sluppet løs over filmsettet som forestiller turisthotellet i Geiranger. Andre scener er monsterbølgen datagenerert.

Inspirert av «Kon Tiki» - Jeg har alltid drømt om å lage en slik film i Norge. Da jeg hørte om rasfaren i Geirangerfjordet tenkte jeg det var et fantastisk utgangspunkt for en spennende film. Men på det tidspunktet var ikke filmbransjen i Norge kommet langt nok til at det var mulig, sier regissør Roar Uthaug.

- Men når vi så «Kon Tiki» og de andre store norske produksjonene som har kommet de siste åra, og skjønte hvor langt vi var kommet på visuelle effekter i Norge, tenkte vi det var blitt mulig, sier han.

Scenarioet i filmen er langt fra ren fiksjon. Den såkalte Åknesrenna utvider seg med 10-15 centimeter i året - og forskerne er skjønt enige om at Åkneset vil rase på et tidspunkt, de vet bare ikke når.

Tidligere har ras i fjorden ført til tsunamier som har forårsaket død og voldsomme ødeleggelser. Den såkalte Tafjord-ulykka i 1934 tok livet av 40 mennesker.

Fikk kritikk I dag er Åkernesrenna kanskje verdens mest overvåkede fjell, slik at lokalbefolkningen skal få evakueringsvarsel før det raser. Likevel har enkelte beboere i utsatte tettsteder som Hellesylt vært kritiske til at det lages underholdningsfilm av deres verste mareritt.

Så seint som i juni sa styreleder Frank Sve i Åknes Tafjord beredskaptil NRK at filmen vil skape unødvendig frykt, og at den stikk i strid med filmskapernes intensjon om en stor lokal premierevidning, ikke bør settes opp i Geiranger.

Til det svarer produsent Martin Sundland at det store flertall av lokalbeboere har støttet opp om filmen, blant annet ved å stille som statister og låne filmskaperne utstyr.

- Vi føler vi har lokalbefolkningen i ryggen. Så må vi være ydmyke nok til å erkjenne at det er noen som ikke ønsket at denne filmen ikke skulle bli laget, og leve med det, sier Sundland.