NORSK DUSTEFORBUND:  Tegneren i Dagbladet Fredrik Stabel var mannen bak Norsk Dusteforbund som harselerte med folk han syntes var på ville veier. Bilde: Norsk Dusteforbund/Fredrik Stabel
NORSK DUSTEFORBUND: Tegneren i Dagbladet Fredrik Stabel var mannen bak Norsk Dusteforbund som harselerte med folk han syntes var på ville veier. Bilde: Norsk Dusteforbund/Fredrik StabelVis mer

Jeg savner Norsk Dusteforbund

Hva skal en si til nivået på noen av de offentlige debattene i dag?

Meninger

Jeg leser aviser og hører radio, men er det sunt? La meg nevne to av sakene jeg ikke har hatt godt av de siste dagene. Skremmende mange amerikanere mener Donald Trump bør bli president. Hva skal en si til det? Jeg har sett bilder av supportere som veiver med slagord og heier han fram, og penger har han jo. Det er nok til å bli nummen i nervene. Bedre blir jeg ikke av debatten på P2 om det er lov å si at en kultur er bedre enn en annen (les: Vår kultur er totalt overlegen muslimenes, det må det snart være lov å slå fast!). Diskusjonen tok utgangspunkt i en hvit mann som syntes det var vanskelig å si ifra til en svart mann han hadde sett slå en unge, og så balla det på seg, og debatten endte like så godt med en dom over hele den arabiske våren - («se hva muslimene føkker opp, er det noen som trur det ikke har noe med religionen deres å gjøre??»)

Jeg savner Norsk Dusteforbund.

I den faste spalta i Dagbladet, harselerte president Darwin P. Erlandsen med folk han syntes var på ville veier. Festskriftet til Fredrik Stabel, mannen bak det hele, stikker plutselig ut av bokhylla, jeg tar det som et tegn. Og hva finner jeg? Et innlegg som passer absurd godt på det jeg har gått og gnura på - en lederartikkel fra avisa Sunnhordland. Den ble belønna med medlemskap i Dusteforbundet i august 76, men har etter min mening dessverre holdt seg sjokkerende godt.

«I ei verd som gjennom massemedia kvar einaste dag har fortalt og fortel om drap og krig og svolt og naud, er det trass alt liksom ei kvild å fylgja den amerikanskje valgkampen på fjernsynsskjermen. - Det er ein av dei få stadene i denne livsens strid det synes å vera humør. Med hattar, med blomar, med pynt og iskrem - med bilete av smilande kandidatar. Ein er i stuss av og til om det er sirkus eller ålvor. Det er ålvor, men det kan stridast med humør. Slik burde det vera i alle land. Også t.d. i Libanon.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook