PROVOSERT: - Det som gjør meg ekstra provosert er at i Norge, som er et likestilt land, fortsatt er kvinner og jenter som behandles annerledes enn sine menn og brødre, skriver Amal Aden. Her fra kvinnedagen 8. mars på Youngstorget i Oslo i fjor. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
PROVOSERT: - Det som gjør meg ekstra provosert er at i Norge, som er et likestilt land, fortsatt er kvinner og jenter som behandles annerledes enn sine menn og brødre, skriver Amal Aden. Her fra kvinnedagen 8. mars på Youngstorget i Oslo i fjor. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Jeg savner støtte fra norske feminister til minoritetskvinner i samfunnsdebatten

Er norske feminister så redde for å bli oppfattet som rasister eller islamfiendtlige at de ikke tør å utfordre undertrykkelse i minoritetsmiljøene?

Meninger
Amal Aden
Amal Aden Vis mer

Jeg er stolt av norsk historie, og det norske feminister har fått til. Hadde ikke noen kjempet for oss tidligere, hadde ikke kvinner hatt det så bra som i dag. Norsk kvinnebevegelse har gjort, og gjør, en utrolig viktig jobb. Som foredragsholder møter jeg kvinner som jobber for at også vi minoritetskvinner skal lykkes. Jeg møter kvinner som jobber på krisesentre, sanitetskvinner, bygdelagskvinner og andre som bruker mye tid på frivillig arbeid. Jeg er veldig takknemlig for alt dere gjør.

Men som aktivist vil jeg ha mer. Mye godt arbeid skjer «i det stille», men jeg savner støtte fra norske feminister til minoritetskvinner i samfunnsdebatten. Er norske feminister så redde for å bli oppfattet som rasister eller islamfiendtlige at de ikke tør å utfordre undertrykkelse i minoritetsmiljøene?

I land med krig er det mennene som er ute og kriger mens kvinnene sørger for at resten av familien overlever. Det er kvinnene som skaffer klær, mat og vann til familien. Få kvinner tør å flykte alene med barn fra land i krig, da vet hun at sjansen for å bli drept eller voldtatt under flukten er stor. Jeg vet om flere syriske familier som har gitt bort sine døtre til eldre menn, det gjør de for å beskytte jenta mot voldtekt. Ei ung syrisk kvinne fortalte meg at hennes søster ble giftet bort som 11 åring. De hadde ingen som kunne beskytte henne, de hadde verken foreldre eller brødre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinner er sterke, men allikevel blir de undertrykt. Noen bruker religionene som skjold for å undertrykke kvinner. Det finnes jenter som blir opplært til å tie fordi de er mindre verdt enn sine brødre. Blir en jente eller kvinne voldtatt er det hun som blir anklaget for å ha fristet mannen, kvinner blir fremstilt som kjøtt og menn som sultne tigre. Mange må gifte seg med mannen som voldtok dem, for å unngå å bringe skam over familien. I mange land har ikke kvinnene tilgang til prevensjon og går gjennom svangerskap og fødsel uten noen form for helsehjelp. Mange kvinner dør i barsel og barnedødeligheten er høy.

Det som gjør meg ekstra provosert er at i Norge, som er et likestilt land, fortsatt er kvinner og jenter som behandles annerledes enn sine menn og brødre. Jeg møter ungdom på ungdomsskoler, videregående og voksenopplæring for nyankomne flyktninger og asylsøkere. Jeg tar alltid opp temaet likestilling i mine foredrag og det kan være utfordrende å møte mennesker som kommer fra land der likestilling er et fremmedord og som er vant til å undertrykke kvinner. Rett før nyttår møtte jeg en ung mann som fortalte meg hvorfor han mener at kvinner ikke selv kan bestemme hvordan de skal kle seg:

Vi kan ikke akseptere at jentene selv skal bestemme hvordan de skal kle seg – da kan jentene våre falle for fristelsen av den vestlige kulturen og kle seg som om de skulle være norske. Jenter er ikke så sterke, derfor er det viktig å beskytte dem mot den vestlige galskapen. Jenter bør dekkes til i tidlig alder, da slipper de ha noe valg. De må fortelles fra de er små at det er den riktige veien, vi må forklare små jenter at deres kropp kan ødelegge dem, hvis de ikke vil bli voldtatt må de kle seg anstendig. Hvis de kler seg riktig slipper de den uheldige oppmerksomheten.

Denne unge mannens ord irriterer meg. Selv om jeg ofte hører det samme blir jeg like oppgitt og irritert hver gang. Det er viktig å debattere likestilling og jenter og kvinners rettigheter. Jeg vet det vil ta tid og at «Rom ble ikke bygget på én dag». Men jeg er utålmodig. Undertrykkelse av kvinner forsvinner ikke av seg selv. Om bare ei jente giftets bort, er det ei jente for mye. Om ei jente blir lemlestet, er det ei jente for mye. Om ei jente voldtas, er det ei jente for mye. Det er viktig at både etnisk norske feminister og feminister som har opprinnelse i andre land jobber sammen for å bedre likestillingen.