KROPP MED EN PRIS: - Jeg trodde pengene ville gjøre det mulig for meg å ta et enda bedre valg seinere - etter at jeg var ferdig på universitetet og alt det der, skriver kronikkforfatteren. Hun er prostituert. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KROPP MED EN PRIS: - Jeg trodde pengene ville gjøre det mulig for meg å ta et enda bedre valg seinere - etter at jeg var ferdig på universitetet og alt det der, skriver kronikkforfatteren. Hun er prostituert. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Jeg selger sex «frivillig»

Horekundene gir faen i om du ble lurt inn i bransjen eller ikke. De behandler oss alle likt. Som om vi er ingenting.

Meninger

Hei, alle dere som mener at «hvis en kvinne velger å jobbe som sexarbeider, så er det fordi det får henne til å føle seg frigjort». Ja, dere! Hei. Hør på meg. Jeg er en av kvinnene som sies å være her frivillig. Ingen lokket meg til å ta dette valget. Selv om jeg var mindreårig, var det likevel mitt eget «valg». Og det er fremdeles slik at jeg «velger» det hver gang jeg entrer bordellet for å tjene penger (det er hver gang jeg trenger penger til husleie, regninger, mat og andre nødvendigheter. Med andre ord hele tiden).

I begynnelsen trodde jeg at å bli en del av sexindustrien var en fantastisk idé. Det var noe jeg kunne gjøre uten kvalifikasjoner og erfaring, uten et hjem, selv uten ID-papirer. Annonsene for strippeklubber og bordeller, som jeg vendte blikket mot etter at jeg var blitt 18, skrøt alle av at det var lett, det ga mye penger og mennene var vennlige. Jeg trodde pengene ville gjøre det mulig for meg å ta et enda bedre valg seinere - etter at jeg var ferdig på universitetet og alt det der.

Og for en liten stund, da jeg var ung (og før finanskrisa), hadde jeg nok av penger til klær og narkotika og til å være fabulous (som av en eller annen grunn virket viktig på den tida). Jeg kunne alltid gi penger til venner som slet og spandere «neste runde», bare fordi det føltes godt å ha råd til det. Jeg trodde jeg kunne la min voldelige og vanskelige fortid være nettopp det, en ting fra fortida jeg aldri mer trengte å tenke på. Jeg skulle være fri og en «independent woman» (ref. Beyoncé).

At det var elementer av et valg der, gjorde ikke opplevelsene jeg har hatt med horekunder i løpet av mine år i bransjen noe annerledes enn opplevelsene de som er ofre for menneskehandel har hatt med de samme horekundene. De aller fleste horekunder er noen drittsekker (jeg overdriver ikke, jeg ble ikke feminist fordi jeg «bare hater (stakkars, uskyldige) menn»). En gang var jeg det ivrigste, jævla medlemmet i fanklubben, fordi jeg var sulteforet på kjærlighet.

Horekunder gir faen i om du er over 18 eller ikke, faktisk er det mange som foretrekker at du er mindreårig. De gir faen i om du ble lurt inn i bransjen eller ikke. De behandler oss alle likt. Som om vi er ingenting. Som om de eier oss. Som om vi lever for å tjene dem og som om vi eksisterer for å være mottakere av deres kropper og perversjoner. Som om vi er boksesekker, ei trygg målskive der de kan få utløp for sin aggresjon og sine problemer ... fordi vi er ingenting. Fordi vi ikke kan gjøre noe. Og fordi det ofte er slik at ingen andre bryr seg om oss heller.

De kan til og med drepe oss i den tro at ingen vil savne oss og at de gjør verden en tjeneste ved å bli kvitt oss. Mange massemordere, som var horekunder og drepte prostituerte, har uttrykt denne forakten offentlig. Jeg tror ikke noen av disse drapsmennene først undersøkte om ofrene hadde hatt noe valg før de ble prostituerte. «Å, du er her frivillig. Da skal jeg være snill mot deg» er ord som aldri er kommet fra en horekundes munn.

Det er trist at samfunnet i stor grad deler horekundens perspektiv. Prostituerte er overrepresentert blant drapsofre og drapene vies lite oppmerksomhet i media. Samfunnet vårt tror at horekunder bare er «snille fyrer» som har rett til å kjøpe og bruke kvinner. Amnesty International har til og med forsøkt å foreslå at å kjøpe andre til seksuell bruk bør være en menneskerett. Det går imot en allerede eksisterende menneskerettighet: Retten til å ikke være prostituert. Retten til ytringsfrihet og personlig sikkerhet, retten til rettferdig og lik behandling og gode forhold på arbeidsplassen, retten til å leve fri fra tortur og retten til å ikke måtte oppleve uønsket sex/voldtekt blir alle nektet de prostituerte. «Valg» utgjør i denne sammenhengen en veldig liten forskjell.

Å ønske å kriminalisere horekunder, og ikke prostituerte, handler ikke om å hate eller ekskludere sexarbeidere. Å kriminalisere horekunder handler om horekunder. Det handler om hvor umulig det er å straffeforfølge dem som kjøper sex for noe de gjør, spesielt når det å være horekunde i seg selv er legalisert og legitimert.

Jeg er for å tilby støtte og tjenester til de prostituerte, slik at vi kan komme oss inn på en vei som er mer givende enn prostitusjon. Ikke bare økonomisk, men på alle måter som ikke krever at vi til gjengjeld sier fra oss rettighetene til kroppen og seksualiteten vår.

Disse karrierene er den viktigste inntektskilden til menn som finansierer pornografi, strippeklubber og prostitusjon. Det eneste vi produserer i sexbransjen er mannlige orgasmer på bekostning av menneskelig elendighet (og igjen er det menn som får alle pengene involvert i denne ikke-industrien, som halliker, bordelleiere, strippeklubbeier og pornografer). Jeg sliter virkelig med å se hvor elementet av kvinnefrigjøring i dette såkalte arbeidet, som minner mer om slaveri, er.

Arbeidsverdenen vi er ekskludert fra er nødt til å åpnes, og i denne verdenen må kvinner være like verdsatt og tjene like mye penger som menn når de gjør det samme arbeidet. Det er ekte feminisme og det vil være ekte frigjøring. Ikke å krabbe naken på alle fire og smile seg gjennom mishandling for mennenes elendige lekepenger.

Det er ukomfortabelt for noen kvinner å høre, men det er sannheten om situasjonen. Å velge den forandrer ikke situasjonen til å bli en annen. Og skammen og «stigmaet» du får fra denne posisjonen tilhører ikke den prostituerte. Du gjør rett i å bli sinna på den langvarige tradisjonen med projisering, som legger den ekstra byrden på de prostituerte kvinnenes skuldrer.

Den tilhører horekundene og hallikene som utnytter dem, og samfunnet som ikke gir disse kvinnene de samme mulighetene som mennene til å begynne med. Det faktum at kvinnenes valg ikke er likeverdige mennenes i dette samfunnet er grunnen til at de fleste prostituerte er kvinner og jenter, og årsaken til at nesten alle horekundene er menn.

«Kvinnens førstevalg» lyder det i media og i reklamene.

Og det er grunnen til at vi fremdeles i det hele tatt trenger feminisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook