NY KIM, NY KOS: Pixies, uten Kim Deal, men med Kim Shattuck (til venstre), kommer til Oslo neste torsdag for å holde konsert. Black Francis (bak i midten) ser veldig fornøyd ut med det. 
Foto: NTB Scanpix
NY KIM, NY KOS: Pixies, uten Kim Deal, men med Kim Shattuck (til venstre), kommer til Oslo neste torsdag for å holde konsert. Black Francis (bak i midten) ser veldig fornøyd ut med det. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Jeg ser bare at det står et dollartegn der og signerer. Cha-ching!

Derfor sa legendariske Pixies ja til norsk bleiereklame.

(Dagbladet): - Jeg ser en sammenheng mellom yoghurt og og bleier, sier Pixies-frontfigur Black Francis til Dagbladet.

Han har akkurat blitt gjort oppmerksom på at nordmenn flest nok har blitt eksponert mest for låta hans «Where Is My Mind?» i xylofonversjon eller strykerversjon via TINE- og Libero-reklamer, ikke gjennom originalversjonen utgitt på Pixies-debutalbumet «Surfer Rosa» i 1988 eller sluttscenen i «Fight Club».

Intervjuet foregår på telefon, så jeg har ikke et eksakt bilde av hvordan han ser ut akkurat denne uka, men jeg kan visualisere det. Det skalla, runde gummiansiktet. En litt mer pløsete utgave av Vic Mackey fra «The Shield».

- Popmusikk er så dypt inne i den kulturelle sfæren, at folk hører mer på Pixies gjennom reklamer enn på radioen. Vi har aldri blitt spilt noe særlig på radioen. Jeg respekterer dem som sier nei til reklamer, men jeg har fem barn og har måttet kjøpe mange bleier og yoghurter selv. Flesteparten av gangene ser jeg ikke engang på hvem som spør om å få bruke låta mi i reklamer. Jeg ser bare at det står et dollartegn der og signerer. Cha-ching!

Latteren runger ut av telefonen. Den er manisk. Tenk Jokeren. Eller hvordan han selv ler i «ha ha ha»-refrenget på «Debaser».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny Kim, ny kos På torsdag kommer han til Oslo sammen med Pixies for å spille på et utsolgt Sentrum Scene. Det er ikke lenge siden den originale bassisten Kim Deal sa takk for seg og forlot bandet. Inn kom navnesøster Kim Shattuck.

- Hun jobber hardt, har en god energiutstråling og slår hardt på bassen. Men viktigst av alt, så har hun lyst til å være her, sier Black Francis med et dårlig skjult stikk til bassavhopperen.

- Hvordan tok du det da Kim Deal sluttet?

- Vi satt på en kaffebar, Joey Santiago, Kim og jeg. Så fortalte hun at hun ikke ville være med i bandet mer. Da vi fikk beskjeden, reiste Joey og jeg oss og gikk på en bar like rundt hjørnet uten å si et eneste ord. Vi måtte ha alkohol. La oss kalle det selvmedisinering.

Jeg har en del spørsmål som jeg vet han er lei av å svare på. Standardspørsmål, som ikke gir ham noe som helst. Noen musikere elsker å snakke om hvilken musikk de hørte på da de var unge og ville starte band (The Beatles, Bob Dylan og Jimi Hendrix) eller hvilke låter fra egen katalog de liker best («Gauge Away»). Men ikke Black Francis. Han er veldig hyggelig, men det går i enstavelsessvar.

Fulle hus Det er først når vi kommer inn på hva det var han savnet ved å spille med Pixies i perioden mellom 1993 og 2004, da bandet var oppløst, at han får opp dampen på ny. Han får snakke om penger igjen.

- Det er alltid fint å spille sammen med folk som man kjenner godt og som kjenner deg. Og så har vi ganske lojale fans, som er helt fantastiske å spille foran. Dette savnet jeg. Og så er det ikke til å komme bort fra at jeg helst vil spille konserter for fulle hus. Vi som er vokalister i store, kjente band må likevel ofte spille på små klubber når vi er soloartister. Det går ikke. Jeg har jo en familie å forsørge, forklarer Pixies-vokalisten.

GITARGLAD: Black Francis står bak et av 80-tallets mest omfavnede rockalbum i «Doolitle». Foto: NTB Scanpix
GITARGLAD: Black Francis står bak et av 80-tallets mest omfavnede rockalbum i «Doolitle». Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Driver du med Pixies bare på grunn av pengene?

- Da må man se på det sånn: Hva er en musiker? Han spiller musikken sin. Foran et publikum. For penger. Det er slik det fungerer. Ved å være fan av meg og musikken min inngår du et slags finansielt samarbeid med meg. Jeg lager musikk og du skal betale for den. Om jeg spiller med Pixies bare for pengenes skyld? Både ja og nei. Egentlig er det et tullete spørsmål som tar bort et viktig premiss: Jeg er en jævla musiker.

- Problemet er når noen kommer til deg og sier at de har lyst til å hjelpe deg finansielt, men du får så og så mye penger for å endre på musikken du vil lage, og du sier ja. Da blir kunsten din ødelagt. Personlig verken ser eller hører jeg på ødelagt kunst. Jeg har ikke noe i mot ødelagt kunst, folk må gjøre hva de vil, men smaken min har et ego, sier Black Francis.

- Kona hadde sagt ifra Pixies ga tidligere i år ut sine første nye låter siden «Trompe le Monde» fra 1992. Denne EP'en, «EP1», har blitt gjenstand for en av årets mest omdiskuterte almbumanmeldelser på musikknettstedet Pichfork. Anmelder Jayson Green ga albumet bunnkarakter 1,0 og rev produktet i fillebiter.

«This music wasn't just written or recorded without any regard to the quality of the Pixies legacy, it was done so without regard to songwriting quality at all», skriver han blant annet om bandet som tidligere har gitt ut et av 80-tallets mest omfavnede rockalbum i «Doolitle».

- Han er sikkert en god kritiker. Det er jobben hans. Jeg kan ikke bry meg om dette, man kan ikke bli emosjonell. Hvis jeg personlig hadde syntes at låtskrivinga mi var en vits, ville jeg ikke gitt ut disse låtene, sier Black Francis og puster sakte ut:

- Men det kan jo hende jeg er en idiot som er så desperat etter å komme meg tilbake igjen i manesjen at jeg ville gitt ut hva som helst. At jeg faktisk har mistet all dømmekraft og ikke ser at dette er dritt selv. Jeg tror imidlertid ikke det. For ingen i min innerste sirkel har sagt noe. Ikke vennene mine, bandet mitt eller kona mi. Og tro meg, kona mi hadde sagt ifra.

UTE: Kim Deal. Her på scenen med The Breeders. Foto: NTB Scanpix
UTE: Kim Deal. Her på scenen med The Breeders. Foto: NTB Scanpix Vis mer