- Jeg skapte «Seinfeld»

De fleste kjenner ham fra «Egentlig» på NRK. Men i sin nye selvbiografi «Så langt i livet» forteller Åsleik alt om livet som internasjonal superstjerne. Nå planlegger han å bygge fotballstadion på Vang og opera på Oppdal.


INTENST: Når Engmark snakker gjelder det å henge med. Her hagler avsløringene.

Alle selvbiografier inneholder avsløringer, men i Åsleik Engmarks «Så langt i livet» åpnes alle sluser. Det er ikke grenser for hvor mange skjeletter som ramler ut av skapet i denne boka.

- Det er jo ingen i Norge som vet hva som foregår på Kontinentet. I denne kulturens avleiring, her oppe under permafrosten, er Jante godt forankret, sier Engmark. I boka forteller han om hvordan Fritz Wepper, kjent i Norge som Harry Klein i «Derrick», forsøkte å myrde ham på scenen - og hvordan han skapte «Seinfeld».

Han forteller også åpent om årsaken til at han takket nei til å samarbeide med Woody Allen og om sin hete natt med Julie Andrews.

Mordforsøket

«Så langt i livet» er en beretning om den unge Engmark som debuterte som Hamlet på Nationaltheatret i 1979, bare 18 år gammel.

Da ble han allemannseie, først i Norge, men snart også på Kontinentet. Det er i Vest-Tyskland Engmark har opplevd sine aller største triumfer.

- Høsten 1994 delte jeg og Fritz Wepper rollen som Hamlet i operaens lokaler i Hamburg. De atten teatrene i byen var for små, så borgermesteren hadde sendt operaensemblet på turné. I begynnelsen av andre akt sikter Fritz og jeg på hverandre med pistoler, slik vi har gjort utallige ganger på prøvene. Men i dag har Fritz ladet pistolen sin med ordentlige kuler. Han treffer meg tre ganger, og jeg faller om, forteller Engmark stille. Han er blitt blek, og tar seg til brystet.

- Hva slags forhold har du til Wepper i dag?

- For meg er han ikke-eksisterende. Det er synd på ham, fordi «Derrick» er slutt og han er blitt en gammel og sliten mann. Det må være trist for ham å se hvordan jeg stråler, men jeg kan aldri tilgi ham.

Opera i glass

- Hvordan har livet ditt vært etter at døden pustet deg i nakken?

- Jeg er blitt gammel. Ikke tilårskommen, jeg har jo ennå ikke fylt 40, men jeg føler meg som tusen år. Nå har jeg slått meg til ro på et slott utenfor Hamburg hvor jeg bor sammen med min tyske kone Renate og våre to barn.

- Besøker du Norge noen gang, eller er du blitt helt tysk?

- Det hender jeg drømmer på norsk. Og vi er i Norge hver sommer. Vi har landsted på Mågerøy og Oppdal. Jeg har planer om å bygge et stort teater, eller kanskje en opera på Oppdal siden Oppdal ligger midt i hjertet av landet. Men det skal ikke tegnes av en norsk Disneyland-kopist som Røkke har brukt; jeg vil ha en tysk arkitekt. Og jeg bygger i glass - framtidas materiale. For å sitere meg selv: «Glass er som teatret, du kan se gjennom det, men skal du trenge gjennom det må du knuse det.»

Skapte «Seinfeld»

Engmark avslører også at han også vil også bygge fotballstadion i hjembygda Vang på Hedmark.

- Det er min gave til røttene. Og Fart/Vang Stadion skal ha flere sitteplasser enn Molde Stadion. Men jeg må nok kjøpe noen spillere, for det er mye rusk der oppe. De inn-norske genene er vel knapt beregnet på hodespill.

Til slutt forteller Engmark om hvordan han valgte skuespillerne til «Seinfeld».

- Jeg ble spurt om å ta meg av castingen til en ny komiserie på NBC, om fire venner i New York. TV-selskapet hadde valgt Steve Martin som Seinfeld, Dudley Moore som George og Eddie Murphy som Kramer, men jeg valgte å la yngre krefter slippe til.

I dag legges «Så langt i livet» ut for salg, og Engmark håper at den kommer til å ligge under mange juletrær.

Ikke fordi han trenger pengene, men for kunstens skyld.