Jeg skriker ikke, jeg er skriket

Algeriske klagesanger.

Blant nobelpriskandidatene:  Assia Djebar skriver om de forsømte stemmene i Algerie. 

Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
Blant nobelpriskandidatene: Assia Djebar skriver om de forsømte stemmene i Algerie. Foto: NINA HANSEN / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE: Algeriske Assia Djebar figurerer stadig på de uoffisielle listene over kandidater til Nobelprisen i litteratur. Som den første nordafrikaner ble hun i 2005 valgt til medlem av Det franske akademi, og hun har i flere år vært professor i litteratur ved New York University.

Djebar er kanskje særlig kjent for å blande det personlige og det historiske; hun knytter gjerne algerisk barndom og oppvekst med Algeries historie.

Det er også tilfellet i foreliggende roman, «Stort er fengselet», som opprinnelig ble utgitt i 1995 og inngår som en frittstående del av forfatterens Algerie-kvartett.

Frihet og klagesang Som den noe innlysende tittelen sier, dreier «Stort er fengselet» seg mye om ulike former for frihetsberøvelse, om det så er innenfor ekteskapet, familien eller landegrensene; det er uansett snakk om de institusjonelle rammene som omgir mennesker i alminnelighet og algeriske kvinner i særdeleshet. Selvfølgelig dreier romanen seg derfor også mye om frihet.

«Stort er fengselet» gir utvilsomt et interessant innblikk i den algeriske hverdagen og kan smykke seg med aktuelle tematiske merkelapper som forfølgelse, flukt, overgrep og etnisk tilhørighet. Kompleksiteten i forhold til det siste synes å være et tilbakevendende tema i boken. Å være oppvokst med det franske, det arabiske og det berbiske språket omkring seg, skaper en tvetydig identitet som forfatteren forsøker å formidle, som her: «de franske ordene som kamuflerer den uformelige stemmen — gurgling, berbiske og barbariske lyder som ingen lenger vil vedkjenne seg, melodier og klagesanger som er blitt arabiserte og modulerte — ja, den polyfone stemmen i min genealogi.»  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer