- Jeg spente meg, og ventet på å få en kule i ryggen

Liggende i vannkanten, 15 meter unna massemorderen, tenkte han på sin samboer og deres ufødte barn. Nå skal eks-politiker og debattant Ali Esbati (34) skrive bok om 22. juli.

LEVENDE: Mandag denne uka reiste Ali Esbati til lageret ved Utøya der personlige eiendeler er blitt samlet inn. Han fant sekken sin med navnelapp på. I bilen på vei hjem så han hva som sto skrevet på lappens bakside: «levende».
Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
LEVENDE: Mandag denne uka reiste Ali Esbati til lageret ved Utøya der personlige eiendeler er blitt samlet inn. Han fant sekken sin med navnelapp på. I bilen på vei hjem så han hva som sto skrevet på lappens bakside: «levende». Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Dette var ikke noe vanlig massemord, men et politisk attentat. Det er viktig å fortelle.

Ali Esbati har gode forutsetninger for å gjøre nettopp det. 22. juli var han på Utøya for å holde et foredrag for AUF-erne om «Søta bror mørkeblå». Han avrundet foredraget tidlig for å gjøre plass til et infomøte om bomben i regjeringskvartalet i Oslo, og løp seinere ut av spisesalen på Utøya i bare sokkelesten.

Sammen med AUF-ungdommen ble han jaget rundt på øya, en flukt som endte ved vannkanten — der rene tilfeldigheter reddet livet hans. Nå har han fått stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for å skrive bok om 22. juli.

Høy, bred og stort våpen - Jeg hadde sett et helikopter, og hørt sirener ganske lenge. Jeg og en gruppe andre sto ved vannet og ventet på at det kanskje skulle dukke opp en båt. Før det hadde jeg til og med svart på en samtale fra TT — svenske NTB. Akkurat da jeg begynte å slappe av, hørte jeg rasling i krattet bak meg, og der sto han, 15 meter unna, sier Esbati og fortsetter:

- Han var høy, bred og holdt et stort våpen. Han løftet det, og samtidig begynte skuddene. Først da kom dødsangsten. Jeg og en gruppe andre løp og kastet oss mot høyre — en annen gruppe mot venstre. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg spente meg, og forberedte meg på å få en kule i ryggen. Breivik fulgte de som løp mot venstre, de ble drept. Hadde han snudd seg andre veien ville vi ikke hatt en sjanse. Vi lå helt ubeskyttet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer