LEVENDE: Mandag denne uka reiste Ali Esbati til lageret ved Utøya der personlige eiendeler er blitt samlet inn. Han fant sekken sin med navnelapp på. I bilen på vei hjem så han hva som sto skrevet på lappens bakside: «levende».
Foto: Lars EIvind Bones/Dagbladet
LEVENDE: Mandag denne uka reiste Ali Esbati til lageret ved Utøya der personlige eiendeler er blitt samlet inn. Han fant sekken sin med navnelapp på. I bilen på vei hjem så han hva som sto skrevet på lappens bakside: «levende». Foto: Lars EIvind Bones/DagbladetVis mer

- Jeg spente meg, og ventet på å få en kule i ryggen

Liggende i vannkanten, 15 meter unna massemorderen, tenkte han på sin samboer og deres ufødte barn. Nå skal eks-politiker og debattant Ali Esbati (34) skrive bok om 22. juli.

- Dette var ikke noe vanlig massemord, men et politisk attentat. Det er viktig å fortelle.

Ali Esbati har gode forutsetninger for å gjøre nettopp det. 22. juli var han på Utøya for å holde et foredrag for AUF-erne om «Søta bror mørkeblå». Han avrundet foredraget tidlig for å gjøre plass til et infomøte om bomben i regjeringskvartalet i Oslo, og løp seinere ut av spisesalen på Utøya i bare sokkelesten.

Sammen med AUF-ungdommen ble han jaget rundt på øya, en flukt som endte ved vannkanten — der rene tilfeldigheter reddet livet hans. Nå har han fått stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for å skrive bok om 22. juli.

Høy, bred og stort våpen
- Jeg hadde sett et helikopter, og hørt sirener ganske lenge. Jeg og en gruppe andre sto ved vannet og ventet på at det kanskje skulle dukke opp en båt. Før det hadde jeg til og med svart på en samtale fra TT — svenske NTB. Akkurat da jeg begynte å slappe av, hørte jeg rasling i krattet bak meg, og der sto han, 15 meter unna, sier Esbati og fortsetter:

- Han var høy, bred og holdt et stort våpen. Han løftet det, og samtidig begynte skuddene. Først da kom dødsangsten. Jeg og en gruppe andre løp og kastet oss mot høyre — en annen gruppe mot venstre. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg spente meg, og forberedte meg på å få en kule i ryggen. Breivik fulgte de som løp mot venstre, de ble drept. Hadde han snudd seg andre veien ville vi ikke hatt en sjanse. Vi lå helt ubeskyttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble liggende i vannkanten, og tenkte han på at han snart skulle bli far.

- Telefonen var død, og jeg var urolig for familien og for samboeren min. For henne blir det en ekstra dimensjon at det gikk to timer uten at hun visste hva som skjedde. Det har vært veldig spesielt.

På Sundvollen hotell fikk han seinere gitt beskjed om at han levde — via Facebook-veggen til samboeren.

Islamofobi og rasisme
Boka vil bestå av to elementer — både det som skjedde, og analyse av hva slags politisk og sosialt klima massedrapet skjedde i.

- Hvis vi skal forstå samfunnet bedre etter dette, må vi se nærmere på problemer som islamofobi og rasisme. Det er bare Breivik som har moralsk og juridisk ansvar for det som skjedde, men det kan ikke være sånn at hvis islamofobi og rasisme ikke fører til massemord, så er det uproblematisk.

Uhåndterlig kontrast
Rett etter minnestunden på Universitetsplassen mandagen etter med statsministeren og kongen til stede, reiste han med samboeren Marte Michelet som er debattansvarlig i Dagbladet, til ultralyd på Rikshospitalet.

- Å se det lille hjertet som slo, ble en nesten uhåndterlig kontrast. Å se at det var en liten der inne som ikke vet noen ting om det som har skjedd, men som skal ut og leve her. Det gir et ekstra sterkt ønske om å forandre verden.

- Det er vanligvis en floskel?

- Ja, men nå føles det virkelig slik. Jeg er fra Iran, men har bodd i vesten nesten hele mitt liv, og vært en del av "trusselen" som males frem. Vårt barn blir født i Norge, men vil også være en del av den samme "trusselen". Det føles veldig konkret urimelig, sier han og legger til:

- Alt som kan gjøre at samfunnet blir slik i mindre grad, føles ekstra meningsfullt nå.