«Jeg står bare til ansvar for kunstverket - ikke mitt liv.»

Danske KIRSTEN THORUP ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris med «Bonsai», en roman om forholdet mellom forfatteren Nina og teaterinstruktøren Stefan. Påstander i dansk presse om at boka er om hennes eget liv, kaller hun en misforståelse.

- Jeg står bare til ansvar for kunstverket - ikke mitt liv. Det angår bare mine nærmeste og meg.

Kirsten Thorup er vennlig bestemt når hun snakker om sin siste roman.

Hun tar imot Dagbladet hjemme i leiligheten rett ved Danmarks Radiohus. Det smaker godt med kaffe etter å ha vært på en altfor lang drosjetur, med to forskjellige sjåfører. Ingen av dem fant riktig adresse, før vi til slutt rev kartboka fra sjåføren og geleidet drosjen fram til den ventende forfatteren.

Misforståelse

- Er det ikke ubehagelig å bli møtt med at «Bonsai» er selvbiografisk?

- Jeg var gift med en mann som ble en kjent teaterinstruktør. Og har lagt opp til noe selv ved å skrive om forholdet mellom en forfatter og en teaterinstruktør. Men, det er gjort bevisst. Historien ble rett og slett ikke god hvis ikke Nina og Stefan var nettopp forfatter og teaterinstruktør. Romanen er fiksjon. Det er bare jeg som vet hva som er ren fiksjon og hvor mye som er tett på virkeligheten. Faktisk er det ikke ubehagelig å bli konfrontert med selvbiografipåstandene. Det er en misforståelse. Dette er ikke bekjennelseslitteratur, sier Thorup.

Hun mener problemstillingen dukker opp fordi det dreier seg om kjente mennesker. Hvis hun hadde brukt sin egen ukjente mor som figur i en roman, ville ingen ha brydd seg. Det er Thorup overbevist om.

Aktiv dødshjelp

Det overordnede tema i «Bonsai» er: Hva er kjærlighet?

- Er det kjærlighet eller noe annet at Nina går med Stefan i døden? Det er et spørsmål for meg, sier Thorup.

- Nina gjør vold mot seg selv. Hun føler skyld overfor livet. Og hun hjelper altså sin eksmann å begå selvmord. Aktiv dødshjelp er en pågående debatt her i Danmark. Diskuterer dere det i Norge også?

I romanen oppleves sykehussystemet som totalitært. Ønsket om å dø innebærer et press på familien og den syke om hvordan man skal ta en slik avgjørelse.

Thorup mener det er tidstypisk at man ikke vil bli gammel og at man vil bestemme til minste detalj over sitt eget liv. Stefan iscenesetter sitt eget liv i romanen.

- Vi mennesker kan ikke sette oss til herre over liv og død. Hele denne problemstillingen blir framhevet av forbrukersamfunnet vi lever i.

Identitet

I «Bonsai» lar Thorup forskjellige stemmer fortelle sin historie. Synsvinkelen veksler i de ulike delene i romanen.

- Det er forskjell på hvordan man selv føler seg og hvordan andre ser på en. Jo større forskjell, jo større sprik i det aktuelle menneskets identitet.

Identitet er et gjennomgående tema i hele Thorups forfatterskap - også i «Bonsai».

- Det spørsmålet alle mennesker stiller seg, er: Hvem er jeg?

Thorup mener dette er noe vi tenker på, ikke hele tida, men når det skjer noe skjellsettende som å få barn, ved skilsmisse eller dødsfall.

- Slike tanker er et uttrykk for at man prøver å skape seg en identitet.

Kunstnerisk distanse

Del III i romanen består av Ninas brev hjem til sin mor og far. I disse brevene framstår hun som ekstremt svak. Nesten masochistisk. I de delene hvor synsvinkelen ligger hos Stefan, framstår Nina som mye sterkere.

- Hun har brutt med sin fortid, hun har ikke noe fundament, hun har frasagt seg alt. Han har skapt henne - gitt henne nytt liv. Nina gjør et opprør. Et innadvendt opprør. Hun ønsker å finne noen å harmonere med, sier Thorup stille.

Stua hennes er luftig og åpen. En vegg med bøker, et stort spisebord, en sofa og et par stoler er det eneste som tar plass. Rommet gir samme inntrykk som Thorup selv: Bestemt og vennlig. Utgangspunktet for intervjuet har ikke vært det beste. Vi har hatt liten tid. Effektivitet er ikke det man helst tenker på når man skal snakke om en roman. Flyavgangen til Oslo nærmer seg, men det er et spørsmål jeg må stille før jeg går.

- Denne boka gjør det vondt å lese. Hvordan var det for deg å skrive den?

- Det gjør ikke like vondt å skrive som å lese. Forfatteren tar først et tema opp når hun har lagt det bak seg. Det er det man kaller kunstnerisk distanse. Leseren er uforberedt. Forfatteren er forberedt, sier Thorup. Trøstende.

PÅ NORSK: Kirsten Thorup har tidligere gitt ut blant annet «Himmel og helvete», «Den ytterste grense» og «Elskede ukjente» på norsk. Romanen «Bonsai» er foreløpig bare tilgjengelig på dansk, men er under oversettelse til norsk.Foto: WILLIAM MIKKELSEN