STARTET DEBATT: Forfatter Vigdis Hjorth har imponert både anmeldere og lesere med romanen «Arv og miljø», som blant annet sikret henne Bokhandlerprisen. Boka satte også i gang en stor debatt om virkelighetslitteratur.&nbsp;<span style="background-color: initial;">Foto Stein J. Bjørge / Aftenposten</span>
STARTET DEBATT: Forfatter Vigdis Hjorth har imponert både anmeldere og lesere med romanen «Arv og miljø», som blant annet sikret henne Bokhandlerprisen. Boka satte også i gang en stor debatt om virkelighetslitteratur. Foto Stein J. Bjørge / AftenpostenVis mer

Årets beste bøker 2016

- Jeg synes det er et utidig spørsmål fra journalister, på grensen til uhøflig

Med «Arv og miljø» har Vigdis Hjorth skapt heftig debatt. Hun reagerer sterkt på spørsmål om romanen er basert på hennes eget liv.

(Dagbladet): Tradisjonen tro har Dagbladets 15 bokanmeldere levert lister over hva de mener er årets beste bøker, uansett sjanger og nasjonalitet. Sju av dem har plassert Vigdis Hjorth og hennes «Arv og miljø» på topp tre.

Det gjør romanen til årets beste bok, ifølge våre anmeldere. Se hele kåringa her.

Vigdis Hjorth selv beskriver «bokgullet» som kjempehyggelig.

- Jeg er stolt og beæret! skriver forfatteren i en mail til Dagbladet.

Litteraturansvarlig i Dagbladet, Marie L. Kleve, sier at hun aldri har sett et så tydelig resultat blant avisas anmeldere tidligere.

- Det er helt eksepsjonelt, sier Kleve om Hjorth-entusiasmen.

Hun tror at en kombinasjon av oppmerksomhet og kvalitet har bidratt til at boka har slått såpass godt an.

- Det har sikkert litt å si at boka har fått så mye omtale i høst, noe som har gjort at veldig mange har blitt oppmerksom på den. Det er ingen tvil om at dette er en av bokhøstens store vinnere, slår Kleve fast.

Stolt

Vigdis Hjorth forteller at hun har vært opptatt av å løfte på teppet i «Arv og miljø».

- Jeg har vært opptatt av at det vi ikke snakker om, som vi skyver under teppet fordi det er ubehagelig, vondt, umulig – ikke slutter å virke, og får store konsekvenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regner du selv «Arv og miljø» som din beste roman eller ditt hovedverk?

- Jeg tenker ikke sånn om romanene mine – men den føyer seg fint, både tematisk og språklig inn i mitt øvrige forfatterskap. Jeg har vært opptatt av problematikken – dysfunksjonelle familier – i mange år og belyst det fra flere vinkler, skriver hun, og utdyper:

- «Snakk til meg» er for eksempel en roman som handler om brudd mellom foreldre og barn, sett fra en mors synsvinkel.

Etter at Aftenpostens Ingunn Økland kritiserte boka i høst, startet en stor debatt med bakgrunn i Hjorths roman. «Hvor mye må være oppdiktet for at en roman skal framstå som fiksjon?» lød spørsmålet fra Økland, som beskrev Hjorths litterære metode som ytterst problematisk.

Bruker erfaringer

Som forfatter har Vigdis Hjorth aldri lagt skjul på at hun bruker erfaringer fra eget liv. Men selv om hun hele tiden har vært klar på at «Arv og miljø» er en roman, er det flere som opplever at boka – som blant annet omhandler incest – kaster et mistankens lys over en virkelig person.

- Jeg har hele tiden insistert på at jeg har skrevet en roman, ingen av navnene i boka er navn på levende mennesker. «Arv og miljø» setter søkelyset på en tematikk som er allmennmenneskelig, svarer Hjorth da Dagbladet spør hva hun tenker om at flere trekker paralleller til hennes eget liv, basert på innholdet i boka.

Spørsmålet om hvorvidt «Arv og miljø», som blant annet skildrer en far som forgriper seg på sin datter, er basert på hennes egne opplevelser, reagerer hun sterkt på:

- Jeg synes det er et utidig spørsmål fra journalister, på grensen til uhøflig.

Seremoniprogram

Da Dagbladet spør om familien hennes kjente til innholdet i boka før publisering, svarer hun følgende:

- Jeg konfererer ikke med andre enn forlaget mitt når jeg skriver bøker. Det ville vært veldig forstyrrende på skrivingen hvis jeg skulle la andre enn redaktøren min lese og kommentere, skriver Hjorth, og fortsetter:

- Jeg så ingen grunn til å la andre få kjennskap til romanens innhold, like lite denne gangen som ved andre utgivelser.

I høst valgte Aftenposten å lete fram seremoniprogrammet fra begravelsen til Hjorths egen far i 2014, og skrive en sak der de sammenlikner det med seremoniprogrammet til farens begravelse i «Arv og miljø».

Det beskriver Hjorth som merkelig.

- Min familie er jo ikke offentlig og ikke av offentlig interesse, skriver hun.

Hjorth synes uansett at det har vært interessant å følge debatten som har oppstått i kjølvannet av romanen hennes.

- Det er alltid spennende å se hva mennesker som tilhører det litterære miljøet, men som ikke er skjønnlitterære forfattere, som kritikere, litteraturprofessorer og andre mener om litteraturen som gis ut, skriver hun, og fortsetter:

- Også hvordan mennesker som tilhører helt andre fagfelt og helt vanlige lesere forholder seg til det de skjønnlitterære forfatterne produserer! I utgangspunktet er jeg bare glad for at samtidslitteraturen diskuteres, skriver hun.

- Kan en roman leses helt atskilt fra forfatterlivet, etter din mening?

- Ja. Selvfølgelig. Jeg leser da romaner av for lengst avdøde forfattere jeg så å si ikke aner noe om livet til. Men, det er også slik at en forfatters liv kan kaste lys over det hun skriver. Det er ikke noe enten eller her. Og noen forfattere inviterer jo til slike lesninger, ved for eksempel å bruke navn på faktiske mennesker.

Oppdagelsesreise

Allerede til våren kommer hun med ny bok, da med barn som målgruppe.

- Jeg kommer med en faktabok for barn om spiselige vekster i skog og mark. Den har jeg lagd sammen med Edle Catharina Norman, forteller Hjorth.

Ny roman går hun i gang med over jul.

- Jeg har det best når jeg skriver. Romaner. Det er som å være på en spennende oppdagelsesreise – jeg aner ikke hvor jeg ender og hvilken reiserute romanen tar. Det er det uforutsigelige som er hele poenget.

Vigdis og Emma Hjorth opptrer i Dagbladets salong på Breiseth Hotell, rom 316, under litteraturfestivalen på Lillehammer. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer