- Jeg syntes det var jævlig klissete i fjor

Årets «Hver gang vi møtes» ble ikke helt som Kurt Nilsen trodde.

(Dagbladet): Lørdag dukker igjen noen av landets mest folkekjære artister opp i TV 2s musikk-reality «Hver gang vi møtes».

Det hele minner litt om en leirskole, mener Kurt Nilsen.

- Folk kommer ned på en gård, været er fint og alle er innstilt på at de skal kose seg. Og så begynner vi med musikken, og så er det noe som skjer, sier han til Dagbladet.

Og det som skjer, er tårene. Fjorårets gjeng sjarmerte en hel nasjon der de gråt seg igjennom coverversjoner av hverandres låter. Akkurat det kommer ikke til å forandre seg i år, skal vi tro Nilsen.

- Jeg syntes det var jævlig klissete i fjor. Men bare vent til i år. Jeg trodde ikke det skulle bli så ille, sier han.

- Jentene har vært ekstremt flinke til å fortelle gripende ting.

Møttes etter innspilling Magnus Grønneberg fra CC Cowboys, Marion Ravn, Ole Paus, Anita Skorgan, Lene Marlin og Morten Abel. Til sammen har «Hver gang vi møtes»-artistene solgt millioner av album.

I dag møttes de alle igjen for å snakke med pressen før premieren. Det var tydelig at de har funnet tonen underveis i den ti dager lange innspillingen, og flere av dem er blitt nære venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Faktisk har deltakerne møttes igjen i ettertid for å snakke ut sammen om alt de har opplevd.

- Vi har møtt hverandre for å snakke om det som har skjedd, og bruke saktetid. Vi har sittet og sett på bilder sammen, sier Skorgan.

- Angst for tårene Likevel er alle svært spent på resultatet. Marion Ravn forteller at hun selv kommer til å sitte foran skjermen når episodene sendes utover vinteren og våren.

- Det er noen måneder siden vi spilte inn, så jeg gleder meg veldig til å høre alle versjonene igjen. Det blir som å se en film fra en ferie du har hatt, og gå tilbake til alle de fine minnene, sier Ravn.

Men akkurat gråtingen kan bli en smule flau å få med seg, innrømmer hun.

- Jeg har hatt litt angst for det etter at jeg kom hjem. Jeg tenker har jeg grått for mye, ledd for mye eller pratet for mye. Man glemmer jo seg selv litt oppi det når det er så gøy. Så det blir sikkert litt flaut å se på.

Ler og gråter For Anita Skorgan var det derimot latteren som var mest framtredende. Faktisk i så stor grad at hun selv ble svært overrasket.

- Jeg ler veldig mye, og det må jeg rett og slett konfronteres med, sier Anita Skorgan.

- Så de andre gråter og du ler?

- Nei, jeg griner også. Det er sterke følelser i sving, og det hadde jeg ikke forutsett. Men vi lever så tett, og det er så intenst, at følelsene bare bobler fram. Og det er vel også meningen, tenker jeg, sier Skorgan.