SAVNER TYDELIG REGLEMENT: «Mor er etter norsk lov den som føder barnet. Men hvem anses som et barns opphav?» Foto: Nina Ruud
SAVNER TYDELIG REGLEMENT: «Mor er etter norsk lov den som føder barnet. Men hvem anses som et barns opphav?» Foto: Nina RuudVis mer

Jeg tar deg på ordet, Horne!

Jeg oppfordrer Horne til å følge med på i hvilken grad departements arbeid samsvarer med grunnsynet i hennes egen regjeringsplattform.

Debattinnlegg

Den nye barneministeren ønsker å dømmes på hva hun leverer og ikke på gamle mer eller mindre heldige uttalelser. Greit nok. Jeg benytter anledningen til å gi henne sjansen. Departementet hennes har nå ute på høring en forskrift om klargjøring av morskap. Solveig Horne overtar et departement som slikker sine sår etter å ha måttet foreta politiske løsninger som står i strid med overordnet mål. Fra å ønske byråkratiske hindre og vanskeliggjøring av familieetablering har departementet blitt tvunget til å sørge for tidsbegrensede ordninger som sikrer barn som er født av surrogat på linje med alle andre barn. Men på bred front jobber nå departementet for å nå sitt opprinnelige mål. Jeg oppfordrer Horne til å følge med på i hvilken grad departements arbeid samsvarer med grunnsynet i hennes egen regjeringsplattform.

Plattformen hevder at partiet vil styre ut ifra tillit til enkeltmennesket. Solveig Horne arver en høring fra forrige regjering som vil hjemle at moren til et barn, født i utlandet, blir kjent for norske myndigheter og registrert i norsk folkeregister. Forslaget er selvsagt rettet mot tilfeller hvor barn blir født av surrogatmor. Som utgangspunkt bruker departementet barnekonvensjonen artikkel 7 og hevder at barn har rett til å kjenne sitt «opphav». Det er interessant i tillegg til at det er oppsiktsvekkende at departementet endelig er i ferd med å definere artikkel 7. Jeg har i to år forsøkt å få en avklaring fra departementet uten å lykkes og benytter anledningen til å be Horne definere hvem som anses som et barns opphav. Mor er etter norsk lov den som føder barnet. Men hvem anses som et barns opphav?

Artikkel 7 sier at et barn har så vidt mulig rett til å kjenne sine «foreldre». Begrepet «opphav» er departementets. Bakgrunnen for mitt ønske om begrepsavklaring er følgende: Brorparten av dem som benytter surrogati er heterofile par. I tillegg benytter de eget biologisk materiale. Kvinnen som føder barnet, surrogaten, har ikke genetikk eller ønsker om å være mor til barnet. Hvem anser Horne som disse barnas opphav? Det genetiske opphavet eller surrogatmoren? Jeg forventer at departementet gir sine egne begreper et innhold slik at vi kan ha et felles utgangspunkt for arbeidet departementet gjør for å ivareta barnas beste.

Forslaget til forskrift vil forplikte foreldre å sørge for folkeregistrering av kvinnen som har født barnet for å ivareta barnets rett til kjennskap om opprinnelse. At barnet folkeregistreres med en mor som aldri har ønsket å være moren, er et kapittel for seg. Noe annet er om Solveig Horne kan støtte en lov som systematisk undergraver tilliten til enkelte foreldre. Hva ligger til grunn for å tro at foreldre som får et etterlengtet barn ved surrogati ikke vil sørge for barnets rett til å kjenne sin opprinnelse og tilblivelse? Bidrar ikke lov og forskrift til formynderi i stedet for tillit? Står ikke dette i kontrast til hva den nye regjeringen grunnleggende står for? Og til slutt, kjære barneminister, før du svarer, ikke glem den innsikten du fikk til nettopp denne problemstillingen som nestleder i familiekomiteen på Stortinget!

Jeg tror du vet hva jeg sikter til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook