Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

«Jeg tenker litt som Madonna»

Kurt Nilsen ble livredd da 3000 bergensere og ordfører Friele med glitrende kjede møtte ham på Flesland etter seieren i World Idol. Nå er han vant til det.

ARNA (Dagbladet): -  Mye sånn årets navn og greier nå, men det er gøy, det, jeg har ikke akkurat vært så mye årets før.

Årets bergenser, årets TV-favoritt, årets navn, vel, Kurt er Kurt.

Han har parkert ungene foran en film i heimen vegg i vegg, seg selv i studioet, selvbygget. To talglys blafrer på pianoet, vegger og tak er skakke og skeive, noe med lyden, visst, skal være sånn.

-  Kaldt funkispreg funker ikke på meg, jeg trives med brune puber og hyttepreg, det må være litt stemning om jeg skal få gjort noe. Hør her, litt sommerstemning, skjønner du ka eg mener?

Han spiller en selvlaget låt.

-  Jeg tenker litt som Madonna, hun forandrer seg hele tiden, og du ser hvordan hun har klart seg. Jeg hater å gjøre bare en ting.

Buekorps

1. januar i fjor: Han vant World Idol og måtte tåle å høre at han så ut som en hobbit, for han var plutselig blitt helt og alle brydde seg.

Kurt Nilsen kom til sine egne, og de tok imot ham som en konge. 3000 barn og unge skrek og ropte på sitt store verdensidol. Ordfører Herman Friele, byrådsleder Monica Mæland og buekorpset var de første til å hilse Kurten velkommen hjem. «Dette er en stor dag for Bergen og Norge. Kurt er helt fantastisk. (...) Vi er rørt og stolte. Kurten er ikke bare en bergenser nå, han er en verdensborger. En helt», kunne en oppglødd ordfører Herman Friele fortelle Dagbladet da Kurten var landet.

-  Jeg var livredd, det var så mange folk, helikopter over meg, 17 vakter og buekorps.

-  Uff, buekorps, også?

-  Buekorps går an, ikke korpsmusikk. Ungene mine skal få gjøre hva de vil, men aldri spille i korps. Jeg ble en gang presset på en tuba, men jeg ville spille trompet, og måtte dra den gamle tubaen etter meg i bærevogn, korps er det verste.

Happy

Kurten sitter der i studioet sitt, han, spiller fløyte fra Peru, trommer og gitar og banjo og hva det skal være, noter kan han ikke, og nå har han laget en sommersang. Og en indianersang.

-  Jeg våkner opp om morgenen og er happy.

Han ser speilbildet sitt i det mørke vinduet, retter litt på håret.

-  Er du forfengelig?

-  Trenger jo ikke se ut som en Karius og Baktus på rømmen når avisen kommer, heller. I dag har jeg bare kost meg, kom fra Oslo i går, nå blir det jul og pinnekjøtt! Jeg gleder meg, skal spise masse, åpne litt på bukseknappen, drikke øl og akevitt, og så, når det har gått en stund, kan jeg tusle inn på kjøkkenet og lure ned litt til.

-  Savner du rørleggertilværelsen?

-  Nei, jeg jobbet fra sju til tre, og alle som jobber fra sju til tre, vil jo helst gjøre noe annet. Nå jobber jeg jo med hobbyen min, så nå har jeg skaffet meg en ny hobby. Har begynt å fotografere, liker å ta bilde av skyer fra fly.

Sett verden

Kurt har sett verden i år: USA, Afrika, Finland, Wien, Praha, steder han aldri før har sett.

-  Jeg stod der i Washington på hva heter det, ikke Det hvite hus, men...cathedral?

-  Capitol Hill?

-  Ja! Og mens vi stod der kom president George Bush flyvende over i helikopter, sprøtt. Det rare er at når du reiser rundt så har de slike ting jeg ikke trodde eksisterte i virkeligheten. I Tyskland lå en halv gris med et eple stappet i munnen, i Wien hadde de St. Bernhardshunder med slike tønner under halsen - utrolig.

Datteren stikker hodet inn.

-  Det er et kvarter til det er jul i Blåfjell, sier Kurt.

Han er stolt pappa.

-  Sønnen min er mye her, han skal bli helt lik meg, sier han, bare «helt motsatt», skjønner ikke hva han mener med det.

-  Vi leser at du er blitt mangemillionær, hva gjør du med pengene?

-  Jeg har jo tjent penger, jeg investerer, og har kjøpt et hus til foreldrene mine her, og én julegave! Men den var til meg, også. En bil!

-  Porsche?

-  Opel. Det er det samme hvilken bil det er, bare driten går, har fire hjul og plass til gitarkassa.

-  Og nå kommer damer fra fjern og nær for å se og høre deg, til og med i Amerika?

-  Du, ja, jøss, gjør de det? Det var ikke det som var meningen.

-  Men det er vel litt stas å ha draget på damene?

-  Det er morsomt å drive med musikk.

-  Og leve rock\'n roll?

-  Nå går det mer i techno, smiler han.

Kurts siste album «A part of me», der han har skrevet alle låtene selv, bærer preg av savn.

-  Når du er liten vil du bli stor, når du er voksen tenker du «hvorfor gadd jeg bli voksen?» Jeg savner alltid et eller annet - familien når de er langt borte, da gleder meg til de små tingene, kjøttkaker, lapskaus, film i sofaen. Jeg savner av og til barndommen, den fine tida, og jeg leter alltid etter den perfekte tonen, den perfekte låten. Og så må jeg videre. Nå vil jeg på turne, jeg er spillesugen. Det er konge når folk hopper etter mine låter og synger. Helt konge.

Bryan Adams -  Hva var årets høydepunkt?

-  Da jeg spilte på Brann Stadion i sommer for 20 000 mennesker før Bryan Adams, det var sol og sommer, og jeg hadde lenge ønsket at jeg kom på den matta en gang, så var jeg der plutselig.

-  Hvordan er det å bli kjendis, mister du ansiktet ditt, litt?

-  Når jeg kommer hjem orker jeg ikke lenger gå en meter utenfor, folk har et veldig engasjement for meg.

-  Helvete, sier han igjen og ser i vinduet.

-  Det håret.

Stem på årets navn:

HJEMME BEST: Kurt Nilsen har fartet verden rundt det siste året, og har akkurat landet hjemme i Arna utenfor Bergen. Han trives best i studioet med furuveggene. - Det må være litt koselig hyttepreg. Funkisstil funker ikke på meg, sier han.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media