VINNER: Johan Harstad fikk Sult-prisen 2017. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
VINNER: Johan Harstad fikk Sult-prisen 2017. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

- Jeg tenkte at jeg aldri skulle klare å skrive en roman til

Nå har forfatter Johan Harstad vunnet Sultprisen og 250 000 kroner.

(Dagbladet): - Jeg er veldig glad. Oppriktig glad, sier Johan Harstad (38).

Onsdag ble det klart at forfatteren fikk Gyldendals Sultpris på 250 000 kroner. Prisen går til et «yngre, eminent forfatterskap».

- Det er helt spesielt for meg å få denne anerkjennelsen fra Gyldendal, som jeg har hatt et så nært forhold til så lenge, sier Harstad.

Han vokste opp utenfor Stavanger, men har bodd i Oslo de siste tolv årene. Forfatteren har jobbet med Gyldendal helt siden han debuterte bare 22 år gammel med kortprosasamlingen «Herfra blir du bare eldre».

- Udugelig

Mest kjent er han kanskje for romanen «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?», som blant annet ble filmatisert for NRK. Romanen «Max, Mischa & Tetoffensiven» fra 2015 fikk strålende kritikker.

Men lenge var han ikke sikker på at den skulle bli en roman i det hele tatt.

Til sammen brukte Harstad nesten syv år på å skrive kolossen på rundt 1100 sider. Og prosessen var til tider smertefull.

- Det var tidvis helt forferdelig. Jeg kan snakke om det med letthet i ettertid. Men du kan tenke deg hvordan det er å sitte der i flere år med noe som er løst, ikke noe håndfast, sier Harstad.

- Det var måneder som var fantastiske, men også måneder jeg ikke unner noen, der jeg tenkte at jeg aldri skulle klare å skrive en roman til. Jeg tenkte, «hvor lang tid skal det ta før jeg innser at dette er udugelig»?

- Du tenkte at boka var udugelig?

- Ja. At den kom til å bli betydningsløs og meningsløs for meg sjøl.

Det var bare det siste året av skriveprosessen at brikkene falt på plass, forteller han. Det var en stor lettelse både for ham og kona.

- Faller på plass

- Men nå har jeg i hvert fall lært en ting: Det faller på plass. Men man må orke å stå i det. Det gjelder nok i mange yrker. Man må orke å skrive og skrive, til det treffer noe som føles viktig for deg sjøl, sier Harstad.

Det siste året av skriveprosessen fikk Harstad også nye skriverutiner, fordi han hadde fått sitt første barn.

Før skrev han gjerne fra klokka tolv til seks, og så en ny økt fra klokka ti om kvelden til fire eller fem på natta.

- Det var perioder jeg ikke ville vært foruten, der jeg hadde muligheten til å jobbe 16 timer i døgnet. Men ingen har godt av det i lengden, sier Harstad.

Han bor på Skillebekk i Oslo med kona og datteren på tre år.

Ro til å senke skuldrene

Prispengene på 250 000 kroner fra Sultprisen kommer også godt med: Om bare et par uker blir forfatteren far for andre gang.

- Dette gir meg ro til å senke skuldrene, særlig nå som jeg får et barn til, at jeg kan fortsette å jobbe og ta vare på familien min. Det gir meg en slags buffer som gjør at jeg ikke har det samme presset på å gjøre ferdig det jeg jobber på nå, sier Harstad.

Akkurat hva han jobber med akkurat nå, vil ha ikke røpe.

- Det går bare i stykker hvis jeg prøver å verbalisere det nå. Ofte opplever jeg at jeg ikke skjønner mine egne bøker før de er nesten klare. Alt er prosess, undersøking, forsking, sier Harstad.

I «Max, Mischa & Tetoffensiven» skrotet han de første to hundre sidene. Bare noen få setninger overlevde.

- Ofte viser den første delen av arbeidet seg å være et feilsteg. Sånn har det vært i nesten alle bøkene. Man må skrive seg inn i det, gå gjennom de dårlige ideene. Ofte har jeg oppdaget at krisene er fruktbare. Fra ruinene av havariet vokser det interessante blomster, sier Johan Harstad.