Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe / NTB scanpix 
Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer

Jeg tok fugleperspektivet. Dette er forøvrig mitt siste innlegg om vannscooter – vi tapte saken

Men jeg stusser litt på om «individets rett» for noen få fartsglade ungdommer skal trumfe vår andres rett til rekreasjon, kajakkpadling og glede ved fuglekikking.

Meninger

Facebook-innlegg av Cahtrine Palm Spange.

Ok folkens, bær over med meg her… dette blir litt (*host*..veldig! mye) lengre enn FB anbefaler for å «opprettholde oppmerksomheten».

FUGLEKIKKING: Cahtrine Palm Spange stusser på retten for at fartsglade ungdommer skal trumfe andres rett til rekreasjon, kajakkpadling og glede ved fuglekikking. Foto: Privat
FUGLEKIKKING: Cahtrine Palm Spange stusser på retten for at fartsglade ungdommer skal trumfe andres rett til rekreasjon, kajakkpadling og glede ved fuglekikking. Foto: Privat Vis mer

På Glomsteinskjæret rett utenfor er det fredet, det vil si at det ikke er lov å gå i land mellom 15.april og 15.juli. Regelen er for at fuglene skal få hekke i fred. Du vet….Neste generasjon fugl. Så vi ikke et sted alt for kort fremme får en helt taus vår.

Så kom det 18.mai en opphevelse av loven om ferdsel med vannscooter med øyeblikkelig virkning.

Det er ikke en kommune i Oslo-fjorden som ikke er i harnisk over at de ble fratatt muligheten til å forberede seg. De fleste kommunene sa nei til det som regjeringen syntes var viktig, men det ble av en eller annen grunn ikke hensyntatt. 75% av befolkningen var i mot, men det ble feiret som seier at det ble gjennomført. Det skal regjeringen ha; de er ikke populistiske, de gikk inn for noe som folket sa nei til.

Det er veldig mulig at jeg ikke har forstått en pøkk, men jeg lover å oppdatere dere hvis jeg forstår.

Nuvel... Det resulterte i to dagers vannscooterkjøring rundt Glomsteinskjær. De overholder loven om å ikke gå i land, men vannscooterne er grunne i vannet og kommer tett inntil – så resultatet er at de fire ærfuglfamiliene og de to makrellternefamiliene som akkurat hadde svømmetrening har stukket av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vet ikke hvor de ble av og om de klarte seg.

Betyr det noe i den store sammenhengen? Jeg vet ikke.

Mulig det går helt fint med ærfuglene og makrellternene sånn på landsbasis. Mulig alle dere som har sendt meg meldinger om at jeg er ei sur drittkjerring og en forbanna regelrytter «som bare vil innføre regler for å gjøre «individet» vond og som ikke unner noen noe moro» har rett.»

Men jeg stusser litt på om «individets rett» for noen få fartsglade ungdommer skal trumfe vår andres rett til rekreasjon, kajakkpadling og glede ved fuglekikking.

Individets rett er en utfordring i så måte.

Kanskje det er riktig å tillate menneskelig adferd via motoriserte fartsvidunder på sjø og land. Kanskje på sikt vil det gi en oppvoksende slekt en mulighet til å oppleve naturen?

Kanskje er det riktig å se på artene på landsbasis. Vi skal ikke slå oss på hårete bryst rundt Glomsteinskjær og si at vi vil ha dem hvis det er sånn at arten overlever et annet sted.

Bare ikke her.

Jeg forstår at ungdommen vil ha det gøy på sjøen, jeg forstår at de har fått mulighet til å kjøre i full fart på fjellet på snøscooteren og synes at vi festbremsene er usigelige teite.

Denne kua har jo også vært kalv.

Det er klart at alt nytt som blir laget er utrolig moro å prøve ut. Snøscootere er gøy for fartsglade å kjøre i fjellheimen, selvfølgelig er det det!

Men hvis vi veier opp moroa mot prisen for en tom fjellheim, hva da? Hvis villreinen og fjellreven bukker unner. Var det verdt det?

Vannscootere er et morsomt innslag for en ungdom og en gøyal måte å trene ferdigheter på bølger. Det er ikke tvil om at Bård Hoksrud har rett i at det er vilt moro å kjøre vannscooter mellom skjær og holmer, da kommer du lett frem siden den nesten ikke stikker i vannet – men det har en pris.

Prisen er fugler som ikke forstår den lille farkosten som har en fart de ikke klarer å beregne. Prisen er at ærfuglene og makrellterna ikke vil bli på det fredede skjæret. Prisen er kanskje at det i løpet av noen sesonger ikke er ærfuglkurring i sjøkanten og at makrellternene har tapt nok et område.

Men det er mulig jeg lager storm i vannglass.

Legg forøvrig merke til at jeg ikke har tatt for meg farene ved ungdom i 30 knop forbi et skjær med grunner. Vi har jo friskt i minnet de døde ungdommene i København. Den debatten får dere ansvarlige foreldre ta dere av.

Det er deres ansvar å ta en snakk med ungdommen om pros og contras ved fart og uerfarenhet og dødsforakt.

Jeg tok fugleperspektivet. Dette er forøvrig mitt siste innlegg om vannscooter – vi tapte saken.

#DenStilleVåren

Takk for oppmerksomheten og beklager å forstyrre idyllen.