«Jeg trenger en bok til en på noen og femti...»

Glem offisielle bestselgerlister og fancy grafer fra forlag og butikker. Nå skal det avsløres hvordan juleboksalget virkelig arter seg. På gølvet.

På Tanum på Karl Johan i Oslo er Dagbladets utsendte utstyrt med et «Under opplæring»-skilt en førjulsdag i den skjønnlitterære avdelingen. En journalist i forkledning, en spion blant bøker. Vi ville finne ut hva folk spør om, hvilke bøker de kjøper og hvorfor.

Rolig start

Dagen starter rolig. Gjennomsnittsalderen på kundene er høy. Det samme er pelsfaktoren. En eldre dame er på jakt etter en ung dame fra betjeningen. Ingen vet hvem hun mener, men til slutt dukker den rette tydeligvis opp, lettere forfjamset over den eldre kvinnens entusiasme.

- Kan jeg hjelpe deg? spør den unge.

- Nei. Jeg ville bare takke. For at du hjalp meg til «Østens visdomsord». Den boka var så flott! stråler den gamle.

En eldre herre i frakk kommer for å bytte en bok. Den skulle være en gave til en ung dame, men bestemor har bladd litt i den før den havnet under treet, og kommet fram til at dette ikke er en bok for en pen pike. Det viser seg å være Erlend Loes siste bok «L».

- Det var visst så mye banning og fandenskap på de første sidene. Har dere den siste til Vetle Lid Larssen. Den skal visstnok være mer passende?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krim og kelnervitser

En dame er på jakt etter krim og kelnervitser. Krim har en egen avdeling. For kelnervitser må man gå i humorseksjonen. Der er det selvsagt en egen kelnervitsbok, Roger Kristiansens «499 kelnervitser» illustrert av Karine Haaland.

Etter lunsj er det fremdeles ganske rolig. Stemningen likner den du finner på et bibliotek, med summingen av lave kvinnestemmer og polstrede mennesker som glir langs bokradene.

Målrettet kommer en mot meg med en hvit lapp i en utstrakt hånd. «Hjelp?», sier han. Mens jeg jakter på bøkene på lista, sier mannen at dette er en utmerket måte å handle julegaver på. Han får en liste, og så leverer han bare den til sånne som meg. Så er det gjort. Jeg berømmer kunden for veldig god gaveteknikk. Han får tre av fire bøker på lista.

En sånn en

- Jeg trenger en bok til en på noen og femti. Han er litt sånn, svarer en ung mann når jeg spør om han trenger hjelp. Og så gjør han en litt hjelpeløs bevegelse med hendene mot bokhylla.

- Sånn? spør jeg.

- Ja. Sånn. Der er armbevegelsen igjen.

Det viser seg at sånn betyr at faren liker litt krim og litt historie. Men det må være en sprek bok. Og aller helst en som ikke er så kjent. Noe litt mannete.

Mitt første forslag er for tjukk. Han ender med to bøker, Jo Nesbøs «Flaggermusmannen», en krim som vant Rivertonprisen i 1997, og Ari Behns «Trist som faen». Dermed får far både krim og kort macho-litteratur. To ting på en gang.

Jeg elsker deg

Neste kunde spør om «Jeg elsker deg». Det beste jeg kan tilby henne, er «Den store kjærligheten», men den er et annet sted, i fagavdelingen.

Så kommer han som har et gudbarn som ikke er noe glad i å lese.

- Det er bare data for ham. Men nå skal det gjøres et forsøk på å få ham inn i litteraturen. Mediet skal være Roald Dahls samlede noveller for barn og unge. Lykke til!

Klokka nærmer seg 15.00, og jeg merker at jeg vanligvis har en jobb der jeg sitter. Beina og ryggen verker, og på vei tilbake til en ung mann med Dag Solstads «T. Singer» (til far) bommer jeg på trappa, foretar et C-moment som nesten etterlater meg uten fortenner. Men boka kommer trygt fram. Men aldri til far. Sønnen har nemlig ombestemt seg.

Byttetid

Utover ettermiddagen øker trykket. Og verre skal det bli utover kvelden og nærmere jul, når angsten begynner å feste seg i folk og de blir villere og villere i blikket. Da vil betjeningen føre en kontinuerlig kamp for å fylle på bøker og hjelpe kunder til de rette bøkene.

Så roer det seg? Nei. Fra og med tredje juledag skal det byttes.

- Det hadde vært helt greit, om vi bare ikke fikk servert alle disse rare historiene og unnskyldningene fra alle dem som er redde for å få nei, forteller en som jobber på Tanum. For som hun sier: Det er ingen skam å bytte.