Debatt: Likestilling

Jeg trodde jeg var en selvstendig kvinne, helt til jeg landet i Norge

I Norge lærte jeg endelig hva det vil si å være en selvstendig kvinne.

BURKA: To afghanske kvinner i burka på et marked i Kabul, Afghanistan. Foto: Wali Sabawoon / Nurphoto / REX / NTB scanpix
BURKA: To afghanske kvinner i burka på et marked i Kabul, Afghanistan. Foto: Wali Sabawoon / Nurphoto / REX / NTB scanpixVis mer
Meninger

Da jeg forlot Afghanistan, var jeg ikke forberedt på å leve i et land der arbeidsoppgaver ikke er strengt fordelt mellom kjønnene.

Livet mitt kan oppsummeres på denne måten: Jeg har reist fra et av verdens verste land for kvinner til et av verdens beste. Jeg er en afghansk flyktning i Norge. Tilpasning er en prosess, og å sammenligne disse to landene er urettferdig, men jeg vil likevel dele mine erfaringer om hvordan det oppleves å være en selvstendig kvinne i begge landene.

Mens jeg skriver dette, er jeg ved kysten av Skagerrak i Sør-Norge. Jeg er på en typisk hytteferie, og sitter ved vannet mens den friske brisen leker med det krøllete, ville håret mitt. Klokka er seks om morgenen. Hvis jeg hadde vært i Afghanistan, ville dette virket som en fjern drøm – ikke bare fordi Afghanistan er omgitt av land på alle kanter, men også fordi en kvinne ikke kan nyte morgenbrisen trygt på egen hånd, uten en mann.

Foto: Øistein Norum Monsen
Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

I 2014 var jeg student ved universitetet i Kabul og jobbet deltid. Jeg bestemte meg for å bli flinkere i engelsk, så jeg meldte meg på et morgenkurs i nærheten. En taxisjåfør kjørte meg til timene, men en dag i desember sa han at han ikke kunne avrime drosjen så tidlig om morgenen. Jeg bestemte meg for å gå til senteret på egen hånd fra da av.

En uke senere ble jeg angrepet av en mann på gaten – det føltes som om han skulle kidnappe meg, men målet hans var bare å trakassere. Jeg løp etter ham, og til slutt ble han tatt av de private sikkerhetsvaktene som jobbet i et hus like ved. I afghansk kultur er det ikke greit å trakassere kvinner. Etter hendelsen måtte jeg slutte på kurset – uten å få vitnemål.

Jeg har vokst opp i en liberal og velutdannet familie i Afghanistan. Ingenting var viktigere for dem enn at jeg skulle bli en selvstendig kvinne. Særlig for moren min, som også var selvstendig og velutdannet.

Jeg trodde jeg var en selvstendig kvinne, helt til jeg landet i Norge. I Afghanistan er en kvinne selvstendig hvis hun har en god utdannelse, arbeider og betaler regningene sine selv. Hun tar seg av barna og de såkalte kvinneoppgavene i hjemmet, i tillegg til å jobbe utenfor hjemmet.

Jeg ble opplært til å være en selvstendig kvinne i Afghanistan, men det viser seg at selvstendighet betyr noe helt annet i Norge.

Da jeg fikk oppholdstillatelse, ble jeg tildelt et tomt rom i Oslo. Jeg hadde nesten aldri kjøpt møbler før, og jeg visste ingenting om hvordan man tar mål til gardiner eller bruker en drill. I Afghanistan blir de tyngste jobbene ansett som manneoppgaver: fra hagearbeid og innkjøp av dagligvarer og møbler til reparasjoner, tekniske ting og maling. I tillegg er menn nødt til å forsørge hele familien, siden de fleste kvinner i arbeid – inkludert meg – ikke er villige til å dele utgiftene likt med mannen i huset.

Etter en stund oppdaget jeg at husarbeidet i Norge ikke er kjønnsdelt. Jeg har møtt norske kvinner som har bygd sin egen hytte eller deler av huset. De kunne male, snekre, klippe gresset og fortsatt ta hovedansvaret for oppdragelsen av barna – og de delte på utgiftene med partneren sin. Og naturligvis, de fleste norske menn kan også lage mat og oppdra et barn.

I Norge er en selvstendig kvinne selvstyrt på alle områder. Jeg tilpasser meg denne nye betydningen av selvstendighet, og det føles mye bedre å leve på denne måten.

Vi må lære den neste generasjonen at kvinner kan gjøre alt som menn kan gjøre. Det er veien til ekte selvstendighet.

Innlegget ble først publisert på engelsk av The Guardian.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.