STORE ORD: Alexandar Hemon sammenlignes ofte med andre forfattere som har tilegnet seg engelsk i voksen alder, som Joseph Conrad og Vladimir Nabokov. «Smigrende for meg, men nokså latterlig,» sier han selv. 

«Jeg beundrer Nabokov, men har langt igjen. Han skrev 40 bøker — blant dem noen mesterverk. Jeg har skrevet fire.»
Foto: Lars Eivind Bones
STORE ORD: Alexandar Hemon sammenlignes ofte med andre forfattere som har tilegnet seg engelsk i voksen alder, som Joseph Conrad og Vladimir Nabokov. «Smigrende for meg, men nokså latterlig,» sier han selv. «Jeg beundrer Nabokov, men har langt igjen. Han skrev 40 bøker — blant dem noen mesterverk. Jeg har skrevet fire.» Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Jeg trodde jeg ville dø av sult

Men nå vekker den bosniske asylforfatteren Alexandar Hemon oppsikt i USA.

||| (Dagbladet.no): I 1992 VAR BOSNIEREN Alexandar Hemon (født 1964) journalist for en radiostasjon i Sarajevo. Han var på oppdrag i USA og befant seg i Chicago. Mens han oppholdt seg der, brøt krigen på Balkan løs med full styrke. Sarajevo ble beleiret. Hemon telte på knappene. Skal jeg reise hjem eller bli her?

Han valgte det siste. Det ville komme en tid også etter at krigen var over. Noen måtte overleve. Men hva skulle han gjøre i Chicago? Han fikk en sengeplass på en hybel hos noen unge venner. Han holdt seg så vidt i live ved å samle inn penger for Greenpeace. Ikke spesielt lukrativt, men etter lang tid fikk han spart opp nok til en egen madrass. Han leide et rom.

I helgene jobbet han med å selge sandwicher.

Men egentlig ville han bli forfatter, noe han hadde drømt om siden han var liten og slukte alt han kom over. Mora var en ivrig bokleser og forsynte ham med oversettelser av den klassiske litteraturen, fra Tolstoi og Franz Kafka til Raymond Chandler og John Le Carré. Den store helten var J.D. Salinger. Han ville bruke livet sitt til å lese og skrive.

I Chicago forsøkte han å sette ord på papiret, men fant ut at han ikke hadde noe språk.

- Jeg klarte rett og slett ikke lenger å skrive på bosnisk, et språk som ble så sterkt forbundet med krig og lidelse, sier Hemon, som er på besøk i Oslo i forbindelse med utgivelsen av romanen «Lazarus-prosjektet».

- Engelsk kunne jeg ikke godt nok. Så jeg begynte å lese, alt jeg kom over. Skrev lister over ord jeg ikke forsto. Etter tre år i USA søkte jeg om et doktorgradsstipend, men det ble avslått. Jeg trodde en stund jeg ville dø av sult. Det var på dette tidspunktet jeg skrev min første novelle på engelsk. Slik ble det til at jeg i dag er forfatter på et språk jeg ikke er vokste opp med.

FIRE BØKER SEINERE ER Alexandar Hemon et lovende navn i den unge verdenslitteraturen. Han er blitt boende i Chicago. Etter en stund å ha livnært seg på studielån og som engelsklærer for innvandrere, fikk han trykt sin første novelle. Han vant en pris for novellen «Sorges spionring». Den ble seinere innlemmet i boka «Hvor er Bruno?», som kom i 2000. Han fikk en amerikansk agent. En kveld i 1999 ringte hun og sa hun hadde strålende nyheter. «Ring igjen seinere,» sa Hemon og la på luren. Han satt akkurat og så på Champions League-finalen mellom Manchester United og Bayern München.

- Det var fem minutter igjen.

I løpet av den tida skåret Manchester United to ganger. Seiersmålet ble satt inn av Ole Gunnar Solskjær to minutter på overtid. Jeg ringte tilbake til agenten min og spurte hvordan hun kunne finne på å ringe midt i en viktig kamp. «Boka di er solgt,» fortalte hun. «Til et britisk forlag.»

- Er du Manchester United-fan?

- Nei, nei. Jeg kan ikke fordra dem. Jeg heier på Liverpool. Men en fotballkamp er en fotballkamp. Jeg elsker det spillet. Jeg kan se fotball åtte timer i døgnet. Noe annet ser jeg ikke på TV. Hva som helst. Om det så er Korea mot Algerie. Jeg var på reise i Shanghai i 2000. Der sendte de fotball-VM i reprise. Jeg satt inne på hotellet og så alle kampene om igjen. Jeg har ødelagt begge knærne på fotballbanen, men spiller likevel. Jeg skriver fotballkommentarer for New Republic Online. Hva vi enn snakker om, kan jeg finne referanser fra fotballens verden. Fotball forklarer verden.

DET SISTE ÅRET HAR Alexandar Hemon vært redaktør for en flunkende ny utgivelse, «Best European Fiction 2010». Her fins en rekke av kontinentets mest lovende forfattere. Blant dem er Jon Fosse, som Hemon har presentert på scenen i London.

- Han er best kjent som dramatiker, men er også en utmerket prosaist, sier Hemon.

- Jeg har lest omtrent tre ganger så mye som det som er kommet med i boka. Nå har jeg akkurat levert manus til neste års utgave.

- Tar ikke dette mye tid fra ditt eget forfatterskap?

- Jeg opplever jobben som viktig. USA er katastrofalt nasjonalistisk når det gjelder bokutgivelser. Bare tre prosent av det som utgis er oversatt fra andre språk. Det vil si 350 bøker i året. Til sammenligning utgis 350 oversettelser også i Slovenia, som bare har to millioner innbyggere. Arbeidet med antologien er en støtte til verdens oversettere. De er bøkenes infanterisoldater. De dør i skyttergravene i kampen for den gode litteraturen. Forhåpentlig får de mer å gjøre dersom man i USA får øynene opp for at det skrives ting andre steder som er verdt å lese. Engelsk er uhyre viktig, et språk som leses over hele kloden.

ROMANEN «LAZARUS-PROSJEKTET» er en virtuos oppvisning i original romankunst. Hemon forteller to parallelle historier. Den ene handler om en ung, jødisk immigrant, Lazarus Averbuch, som ble skutt ned og drept av en politimester i Chicago i 1908 da han skulle levere et brev. Han «lignet på» en anarkist. Den andre historien forteller om en forfatter og en fotograf som leter etter den unge mannens historie under en reise i Bosnia. Boka er utstyrt med 23 fotografier.

- Sammen med min beste venn, som er fotograf, dro jeg på en reise i Øst-Europa. Han tok 1200 bilder. De ble mine notater. 12 av dem er med i boka, resten er historiske fotografier fra Chicago.

- Forteller boka noe om USAs forhold til det fremmede - også i dag?

- Den gjenspeiler en sjokkerende fiendtlighet mot innvandrere. Den har alltid vært der, også i pressen. Historiene fra USA om gravende, avslørende reportasje er unntakene. Media har i alle år spilt på maktens banehalvdel. Den gangen brukte man såkalte frenologiske teorier om en sammenheng mellom forbrytertyper og formen på hodeskallen. I dag har man lignende forestillinger når det gjelder kulturell bakgrunn, at muslimer er mer tilbøyelige til å bli terrorister.

DET BESTE SOM SKRIVES I EUROPA: Alexandar Hemon er redaktør for en ny, årlig samling av europeisk prosa. I den første utgaven, nylig utgitt, er Jon Fosse blant forfatterne som framheves i 2010. Hemon er akkurat ferdig med enn ny antologi for 2011. Serien er ment å komme årlig. Foto: LARS EIVIND BONES
DET BESTE SOM SKRIVES I EUROPA: Alexandar Hemon er redaktør for en ny, årlig samling av europeisk prosa. I den første utgaven, nylig utgitt, er Jon Fosse blant forfatterne som framheves i 2010. Hemon er akkurat ferdig med enn ny antologi for 2011. Serien er ment å komme årlig. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

SOM UNG MANN I JUGOSLAVIA før Titos død i 1980 tenkte ikke Alexandar Hemon på det å bli forfatter som en karriere. Diktere var stort sett folk som samarbeidet med regjeringen. Romaner ble skrevet for å fremme kommunismen eller nasjonalismen. Men etter hvert prøvde Hemon seg med noen noveller og dikt som han fikk på trykk. Han fikk også en lærer som betydde mye.

- Han het Nikola Koljevic. Han lærte meg å kjenne Shakespeare. Vi likte hverandre godt. Jeg takket ham for det han hadde lært meg. Men så gikk han inn i politikken. Han ble samarbeidspartner i det serbiske nasjonalistpartiet med Suljo Karajic, som seinere ble dømt for krigsforbrytelser. Jeg husker jeg møtte ham på en pressekonferanse. «Hold deg unna politikken,» sa han. «Velg heller litteraturen.» En annen litteraturlærer jeg hadde, en skikkelig idiot, gikk også inn i krigen og ble ansvarlig for folkemordet i Foca. For meg var disse eksemplene tankevekkende.

- På hvilken måte?

- Det snudde opp ned på mine illusjoner om litteratur og kunst. Det å være kultivert og dannet beskytter ingen mot å bli umenneskelig. Det er ikke slik at dersom du leser de rette bøkene, får du en egen moralsk innsikt. Jeg måtte vurdere forholdet mellom litteratur og etikk på ny. Du kan ikke trekke deg tilbake fra historien og søke tilflukt i kunsten. Shakespeare og Beethoven er ingen garanti mot å bli en krigsforbryter. Under Balkan-krigen var høyt utdannede mennesker verre enn verst. Et folkemord foregår ikke spontant. Det krever kommandolinjer, koordinering, teknologi, disiplin, høyt utviklet planlegging. Bare et avansert samfunn kan få til noe slikt. De som utførte folkemordet, var ikke villmenn som slo hverandre i hodet med klubber.

De var intellektuelle, ideologer, en nasjonal elite.

- Hvordan gikk det med Nikola Koljevic?

- Han skjøt seg i hodet i 1997. To ganger.

- To ganger?

- Jeg vet ikke hvordan det kunne skje. Kanskje han bommet første gang. Han er i hvert fall død.

TRE BØKER PÅ NORSK: Alexandar Hemon ble først presentert for norske lesere med novellesamlingen «Hvor er Bruno?» (2000) som kom ut i den eksklusive Marg-serien. Deretter fulgte romanen «Nowhere Man» (2004), med tittel hentet fra en Beatles-sang. I disse dager kommer hans største suksess hittil, «Lazarus-prosjektet» (2008). Hans nyeste bok, «Love and Obstacles» (2009) er under oversettelse.
TRE BØKER PÅ NORSK: Alexandar Hemon ble først presentert for norske lesere med novellesamlingen «Hvor er Bruno?» (2000) som kom ut i den eksklusive Marg-serien. Deretter fulgte romanen «Nowhere Man» (2004), med tittel hentet fra en Beatles-sang. I disse dager kommer hans største suksess hittil, «Lazarus-prosjektet» (2008). Hans nyeste bok, «Love and Obstacles» (2009) er under oversettelse. Vis mer