TØR IKKE: Vi er vitne til et parti i revers. Som ikke vil videre med Norge, skriver artikkelforfatteren om KrF. Her partileder Knut Arild Hareide. Foto: Benjamin Ward / Dagbladet
TØR IKKE: Vi er vitne til et parti i revers. Som ikke vil videre med Norge, skriver artikkelforfatteren om KrF. Her partileder Knut Arild Hareide. Foto: Benjamin Ward / DagbladetVis mer

Jeg trodde nestekjærligheten i KrF strakk seg langt. Men den gang ei

Kosmetisk folkeparti.

Debattinnlegg

Ja, jeg er indignert. Men ikke overrasket. Over KrFs opptreden etter at Høyre, Frp og Venstre la frem avtalen om sykehustilbudet i Norge torsdag i forrige uke.

Avtalen om en nasjonal helse- og sykehusplan er historisk og vil gi et bedre sykehustilbud over hele landet. Det har vært mye debatt om saken i media, og særlig i lokalmiljøene rundt Flekkefjord, Stord og Volda sykehus har det vært stor bekymring. Den bekymringen har vi heldigvis gjort grunnløs: De tre sykehusene blir oppgradert fra lokalsykehus til akuttsykehus. Akuttsykehus skal selvfølgelig ha akuttfunksjoner. Ingen sykehus skal ifølge planen legges ned.

Det var imidlertid ikke viktig for KrF å bidra til å gjøre denne planen best mulig. Etter fire måneder med diskusjoner og fire uker med forhandlinger, stakk de halen mellom beina og forlot det framforhandlede avtaleutkastet etter aftenbønnen siste kveld. Dagen etter tok de på seg en sur mine og kalte sykehuspolitikken generelt, og Venstre spesielt, for uforsvarlig. Arbeiderpartiet sa på sin side at Venstre hadde påført Høyre og Høie et stort nederlag om sykehusplanen.

Jeg velger å si at det er lokalsykehusene og norske pasienter som har vunnet en stor seier. For første gang har Norge fått en sykehusplan. Som vanlig, nær sagt, er Venstre med på å sikre historiske flertall i Stortinget. Vi vil framover. For å møte store utfordringer med stadig flere eldre, knappe arbeidskraftressurser i distriktene og knappe midler til å investere i nye sykehus, understreker vi at alle norske sykehus skal dele broderlig på kaka, og at både store og små sykehus skal få frihet og økonomisk styrke til å videreutvikle seg, og gjerne også spesialisere seg, der de har spesielle særlige fortrinn.

Jeg trodde nestekjærligheten i KrF strakk seg langt. Men den gang ei. Den stopper ved partiets egne interesser, interesser som viser seg å være stadig mer sære. For det er ikke bare i sykehusplanen at KrF svikter når det kommer til å gjennomføre helt nødvendige reformer i det norske samfunnet. Samme dag som de sviktet på målstreken om sykehusplanen, sa de også nei til nytt inntektssystem for kommunene. I realiteten sier de nå nei til kommunereformen. I fjor trakk de seg fra politireformforhandlingene og overlot jobben til Venstre.

Vi er vitne til et parti i revers. Som ikke vil videre med Norge. Som ikke tør ta ansvar for upopulære, men nødvendige og viktige reformer. Som ikke tør å gjøre noe som helst viktig, med mindre de er helt sikre på at absolutt alle andre også vil mene det er riktig. KrF ønsker seg fred på jorden og himmelrike i alle kommuner, og vil for enhver pris unngå at noen kan komme til å kritisere dem for et standpunkt. Derfor sier de nei til alt de har en vag følelse av at kan bli upopulært blant sterke pressgrupper, slik for eksempel kommunereformen nødvendigvis vil være. Men saken er at dagens kommuner er stappfulle av velferdsoppgaver og dessverre uten kapasitet til å møte dem. Det er en situasjon KrF ikke vil løfte en finger for å gjøre noe med.

Det er synd, for Norge og for det borgerlige samarbeidet, men først og fremst synd for KrF. For den som aktivt velger å stille seg på sidelinjen for å prøve å spenne ben på dem som beveger seg fremover, kan heller ikke forvente å få noen innflytelse på retningen.