PARTISPLITTELSE: Det er faktisk omverdenen som stemmer ved stortingsvalg. Det er på tide å teste konseptet «Partisplittelse». Foto: John Terje Pedersen
PARTISPLITTELSE: Det er faktisk omverdenen som stemmer ved stortingsvalg. Det er på tide å teste konseptet «Partisplittelse». Foto: John Terje PedersenVis mer

Tuftebarten:

Jeg tror dette er det riktige tidspunktet for en partisplittelse

To partifløyer. To regjeringsalternativer. To mulige framtider. Ett retningsvalg? Kanskje ikke.

Meninger

KrFs landsmøte 2. november er en gyllen mulighet til å teste ut et trekk som partier en altfor sjelden gang gjør når de er i konflikt med seg selv: partisplittelse. Før ryggmargsrefleksen din avslår det hele og peker på sperregrensen, synes jeg du bør lese hele denne teksten. For kanskje er det ikke så dumt som det høres ut som?

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Jeg tror dette er det rette tidspunktet for en partisplittelse, og jeg mener begge fløyer burde vurdere alternativet seriøst. Bare for å si det med en gang: en partisplittelse kommer ikke til å skape to vinnere. Det vet Det Liberale Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti alt om. Men det kan skape ett sterkt, framtidsrettet og bærekraftig partialternativ. Det vet Det Norske Arbeiderparti alt om. Mange glemmer dessuten at Venstre langt på vei har gjenetablert seg etter å ha vunnet kun seks stortingsseter gjennom hele 1970- og 1980-tallet.

Det viktigste argumentet for partisplittelse er at hvert alternativ får prøvd seg i møte med omverdenen. Det er faktisk omverdenen som stemmer ved stortingsvalg. I stedet for å måtte overbevise en liten gjeng partiveteraner, vil de nye partiene kunne rendyrke en profil og teste om båten flyter i en politisk andedam som ser helt annerledes ut enn da partiet ble stiftet på 1930-tallet.

La oss tenke oss to ulike scenarioer. I løpet av november dannes Verdialliansen, drevet fram av kjente profiler som partileder Hareide, fremadstormende Simen Bondevik og durkdrevne Hilde Frafjord Johnsen. Berit Aalborg gjør også et comeback i politikken. Profilene bidrar til en vellykket periode i en Ap-ledet regjering, og selv om slagordet «Det varme alternativet» skaper uro blant klimaaktivister er begeistringen for Verdialliansen ekstatisk i bistandsbransjen, blant mange innvandrermiljøer, i kommune-Norge og i breddeidretten. Ved valget i 2021 får Verdialliansen 6,1prosent av stemmene og fire nye år i regjeringskontorene.

På den andre siden derimot, blir starten mer trøblete. Fløyene i fløyen kjemper om makten i det nystartede partiet Tro, Tradisjon & Familie. På et hemmelig fraksjonsmøte i en vogn på Fløybanen, blir Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad enige med den karismatiske De Kristne-politikeren Marita Moltu om et comeback for sistnevnte. Møtet får i ettertid navnet Fløyen på Fløyen. Fløyen på Fløyen utfordrer det liberale vestfoldparet David og Inger-Lise Hansen om partiets plattform. The Hansens må gi tapt og dermed er kysten klar for et verdikonservativt borgerlig parti som sier nei til det meste, men ja til privatskoler og skattekutt.

Partileder Moltu gnister i debatter, og med meningsmålinger på 8-tallet vurderer til og med Sylvi Listhaug å ta med seg gullkorset sitt og bytte side. Ved kommunevalget i 2019 skaper Tro, Tradisjon & Familie en aldri så liten revolusjon på Sør- og Vestlandet, og i 2021 danner de ren flertallsregjering med Høyre og FrP og et skjelvent, lite Venstre som lurer på hva faen de har blitt med på.