318 SIDER HÅPLØSHET: Eirik Husby Sæther skrev boka «Pornomania», som artikkelforfatteren slet med å «tvinge seg» til å lese.
Foto: Agnete Brun / Dagbladet
318 SIDER HÅPLØSHET: Eirik Husby Sæther skrev boka «Pornomania», som artikkelforfatteren slet med å «tvinge seg» til å lese. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Debatt: Porno

Jeg undrer meg over de som avviser sammen­hengen mellom porno og overgrep

Pornografiens skadevirkninger.

Meninger

Jeg har pint meg gjennom 318 sider med omsorgssvikt, fravær av far, mobbing, overgrep, løgn, vold, pornografiske skildringer, avføring, drap, impotens, nedverdigelse, ulike fetisjer, tvangshandlinger og et eksplisitt språk. Etter 100 sider «Pornomania», en roman av Erik Husby Sæther, tok jeg en pause og følte meg forsøplet. En telefonsamtale med en god venn og politimann som kjenner godt til tematikken, ga meg mot til å lese boka ferdig.

Alexis Lundh
Alexis Lundh Vis mer

Jobben min medfører at jeg har lest tusenvis av sider med forskning som underbygger mye av den, rett ut sagt, jævelskapen som er beskrevet i «Pornomania». Jeg undrer meg over Maria Røsok, leder for Sex og samfunn, som overfor TV2 avviser sammenhengen mellom overgrep og pornografi. Og – Kjetil Rolness går i Dagbladet så langt som å kalle boka «virkelighetsfjern, åndslammende skrekkpropaganda». Jeg mistenker at Røsok og Rolness ikke har lest – eller ønsker å forholde seg til – dokumentasjonen som forteller om pornografiens skadevirkninger.

Boka forteller historien til Mattis, som tidlig havner i «systemet». Mattis utfører sekstitre overgrep mot sin beste venninne Maja. Han gjør det han har sett i et pornoblad, og er blitt fortalt at det skal gjøre vondt og godt samtidig. Det er ikke spor av godt, de kaster opp og gråter om hverandre. Mattis har en bratt læringskurve, og mentoren er pornografi. Pornografi er visuell, repeterende og gir umiddelbar belønning. Det er en effektiv læremester. Husby Sæthers intensjoner er gode, han setter ord på konsekvenser og bruker sin kompetanse som politi. Jeg savner håp i historien, men dette er den brutale sannheten, pornografi er uten håp om det mennesket dypest sett søker: kjærlighet.

«Selvfølgelig hater jeg meg sjøl. Jeg har ødelagt livet mitt og livene til mange andre», er Mattis' syn på seg selv. Vi møter en ung mann ute av stand til å elske og oppleve nærhet.

«Det var jo denne formen for porno jeg hadde sett på, nedverdigelse og ydmykelse, og nå hadde jeg overført dette til min egen kropp, mine egne behov.»

Er boka verdt å lese? Nei, jeg vil ikke anbefale boka til noen. Den er mørk, og i mørket er det lett å gå seg bort. Det er i det skjulte disse sterke driftene får feste, og mange jeg snakker med er i ferd med å miste håpet om et liv uten pornografi. Boka er full av søkeord og pornografiske skildringer jeg vil anbefale alle å skåne seg mot. Avvisningen Mattis opplever tidlig i livet fører til et liv i et skamfullt mørke, med alle de konsekvensene det har for et menneske.

«Jeg leiter etter noe som er virkelig», er den siste såre setningen i boka. Jeg skulle så gjerne fortalt Mattis om lyset, kjærligheten og om håpet!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook