OPPDIKTET BIOGRAFI: Marisha Pessl har lagd en spenningsroman der hun dikter opp en filmregissørs biografi, med masse tilsynelatende ekte dokumentasjon lagt inn i boka. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
OPPDIKTET BIOGRAFI: Marisha Pessl har lagd en spenningsroman der hun dikter opp en filmregissørs biografi, med masse tilsynelatende ekte dokumentasjon lagt inn i boka. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Jeg var fascinert av tanken på å skildre en gal kunstner

Møt Marisha Pessl (37), suksessforfatter fra USA.

- Jeg hadde lyst til å lage en oppdiktet biografi, sier Marisha Pessl.

- Tett opptil det man kunne tro på. Derfor er min nye roman, «Nattfilm», fylt med oppdiktet dokumentasjon; avisklipp, nettsider, fotografier og så videre, alt sammen spor etter den sannheten bokas hovedperson er på jakt etter. Pessl brakdebuterte med boka «Utvalgte emner i katastrofefysikk» i 2006. Sju år gikk før hun fulgte opp suksessen. Som forfatter befinner hun seg et eller annet sted i det litterære landskapet mellom Donna Tartt og Gillian Flynn.

«Nattfilm» er en slags detektivroman, eller grøsser. Journalisten Scott McGrath forsøker å finne sannheten bak et dødsfall på Manhattan. Den døde er Ashley Cordova, datteren til en mystisk filmregissør; en kultfigur ved navn Stanislas Cordova.

- Jeg var fascinert av tanken på å skildre en gal kunstner. Med en historie som skulle være en blanding av skjulte fakta, myter og spor av den typen folk etterlater seg. Først hadde jeg en billedkunstner i tankene. Men jeg ville gjøre plottet mer moderne. Derfor valgte jeg en filmregissør.

- Det fins nok av mystiske filmregissører. Jeg ser for meg en blanding av den tilbaketrukne Howard Hughes og den italienske grøsserkongen Dario Argento og hans datter Asia, som er skuespiller?

- Jeg er fan av Argento. Og Roman Polanski. Og jeg er dypt fascinert av Alfred Hitchcock og David Lynch. Men den jeg først og fremst har hatt i tankene, var Stanley Kubrick. Jeg gjorde en del research på ham og ble slått av forholdet mellom hans offentlige image og hans privatliv. Jeg har gitt Cordova en flytende personlighet, med forskjellige roller han spiller i grenselandet mellom kunst og myte. Jeg har også diktet opp hans spesielle filmverden.

- Det du får fram, er en nokså spesiell familiehistorie.

- Det handler om et kreativt menneske som suger livet ut av omgivelsene sine.

- Både den forrige romanen din og «Nattfilm» handler om et spesielt forhold mellom far og datter. Springer dette temaet ut av personlige erfaringer?

- Nei, nei. Jeg elsker å finne på ting. Dikte opp en verden. Skape mennesker ut fra ingenting, som en mekaniker eller en ingeniør. For meg har det vært viktig å gjøre Cordova til en levende skikkelse. Men han lever et liv i det skjulte, som forfatteren J.D. Salinger.

- Hvordan ble du selv opptatt av litteratur?

- Min mor leste høyt for meg og søsteren min opp gjennom hele barndommen. Hun hadde en liste med forfattere hun ville at vi skulle bli kjent med. Charles Dickens, Mark Twain, Edgar Allan Poe. Han fascinerte meg med måten han gikk inn i hodet på virkelig syke og gale personer. Mor tok oss også med på kino. Vi så filmer som var altfor voksne for oss, for eksempel Hitchcocks «Vertigo». Den er jo fantastisk. Jeg er fortsatt veldig opptatt av film.

- Har du vært opptatt av kriminallitteratur?

- Jeg har lest Raymond Chandler og Dashiell Hammett. Jeg liker å se gamle filmer fra film noir-epoken. Måten de utforsker identiteten på. Jeg liker ofte de skikkelsene som opptrer i periferien. Bifigurene. Jeg er også glad i kriminalromaner som kretser rundt lukket rom-mysterier. Uansett; det mest skremmende av alt er mennesket selv. Kreftene i dypet. Det er de Cordova vekker til live på lerretet. De monstrene vi helst vil holde skjult for omgivelsene.