SKITTENT STRØK: Sivert Høyem spøker med at han er sikker på at det har skjedd noe suspekt, her i denne bakgata ved Youngstorget i Oslo. Mandag kommer han med ny plate og holder gratiskonsert i avgangshallen på Oslo S. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
SKITTENT STRØK: Sivert Høyem spøker med at han er sikker på at det har skjedd noe suspekt, her i denne bakgata ved Youngstorget i Oslo. Mandag kommer han med ny plate og holder gratiskonsert i avgangshallen på Oslo S. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

- Jeg var ganske miserabel

Den kjipe Berlin-tida forfølger fremdeles Sivert Høyem.

(Dagbladet): Soloversjonen av Sivert Høyem tilbragte tiden både før og etter Madrugada-bruddet i et litt lysere musikalsk landskap enn det som var vanlig for det Spellemann-belønte nordlandsensemblet.

I forbindelse med albumet «Long Slow Distance» fra 2011 steg han imidlertid inn i skyggene igjen, og når han på mandag gir ut oppfølgeren «Endless Love» har han heller ikke tenkt å komme ut fra mørket.

- Det er ei plate som bærer med seg et lite ekko av Madrugada, vil jeg si. Det føler jeg er naturlig, sier Høyem til Dagbladet.

Ei av låtene derfra, «Görlitzer Park», er sågar skrevet mens Madrugada bodde i Berlin i 2002. Låta har forfulgt Høyem helt siden den gang, blant annet som et fast element under lydsjekk før konsert.

- Fungerte ikke Det er imidlertid ikke særlig gode minner han sitter med derfra. For - som han synger i et av versene:

«It doesn't make you stronger. It will just kill you in the end.»

- Jeg var ganske miserabel. Det fungerte ikke for meg å bo der. Det er en klaustrofobisk by, uten noe hav i horisonten. Det er altså ikke noen trivelig plass, særlig om man ikke har det bra med seg selv, forteller Høyem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et intervju med Dagbladet i forbindelse med utgivelsen av Madrugada-albumet «Grit», sa 38-åringen at det hadde skjedd en hel del i Berlin «som ikke egnet seg på trykk på grunn av den allmenne bluferdighet.»

- Når oppheves foreldelsesfristen som skåner den allmenne bluferdighet, tror du?

- Jesus Christ, som jeg kunne ordlegge meg på den tida. Nei, jeg orker ikke prate om det der.

Frustrerende forandring Men mye har skjedd siden Berlin. Høyem sier at han er spesielt stolt av albumet han nå er svanger med, som er produsert av Thåstrøm-håndlanger Ulf 'Rockis' Ivarsson. Produsenten har ifølge sin oppdragsgiver vært viktig for å skjært utrykket ned til beinet, slik at det har blitt tydelig og enkelt. Og låtene skal han vise fram på en gratiskonsert i avgangshallen på Oslo S på mandag, samme dag som plata kommer ut.

- Hvilke historier vil du fortelle denne gangen?

- Jeg har ikke noen agenda eller noe jeg har lyst til å fortelle, utover at musikken skal kommunisere. Men det er noen nøkkellåter her. «Endless Love», «Little Angel», til dels «Handsome Saviour» og «At Our Dinner Table» har litt voksen tematikk. For - etter at jeg ble far, ble jeg nødt til å forandre meg en del. Det kommer mye ansvar ved å få barn. Jeg har tidligere krevd mye frihet, både som artist og privatperson. Jeg har for eksempel kunnet jobbe når jeg ville, ikke når jeg måtte. Man lurer seg selv hvis man tror at man kan fortsette slik etter at man har blitt forelder. En slik forandring er selvfølgelig frustrerende og ikke noe man har lyst til å gjøre frivillig. I den grad at plata handler om noe, så dreier det seg nok om denne tematikken.

- Nå må du bete deg som vanlige arbeidsfolk?

- He he, ja, rett og slett. Det må være litt mer vanlig. Det kan jo være knallhardt, det. Det handler bare om vanlig struktur i livet. Jeg er på en veldig bra sted nå. Det føler jeg både privat og artistisk. Jeg er tilfreds, men det er fremdeles de mørke sidene det blir musikk av, sier vesterålingen.

- Er det vanskeligere å finne de mørke sidene nå?

- Nei, det er nok faenskap å ta av.

For mange dødsfall Høyem har blitt rammet av flere dødsfall blant familie og nære venner de siste årene enn kvota hans skulle tilsi. Med ni ukers mellomrom mistet han både bestekameraten Robert Burås og faren sin i 2007. I januar i år gikk også manageren og vennen hans Per Eirik Johansen bort, like etter at den nye plata var spilt inn.

GAMLEGJENGEN: Her er Madrugada avbildet før deres første spillejobb i Norge, på Samfundet i Trondheim. Fra venstre: Frode Jacobsen, Sivert Høyem, Robert Burås og Simen Vangen. 

Foto: Gorm Kallestad
GAMLEGJENGEN: Her er Madrugada avbildet før deres første spillejobb i Norge, på Samfundet i Trondheim. Fra venstre: Frode Jacobsen, Sivert Høyem, Robert Burås og Simen Vangen. Foto: Gorm Kallestad Vis mer

- Har du tatt med deg disse dødsfallene inn i musikken?

- Musikalsk gjorde jeg meg litt ferdig med dette på det forrige albumet mitt. «Long Slow Distance» handlet jo om disse tingene. Men det som har skjedd de siste årene er jo her og er erfaringer man tar med seg uansett. Så det har nok en plass i musikken også, uten at det er en rendyrket tematikk på denne plata. Jeg har dedisert den til Per Eirik fordi vi jobbet sammen om den, men den handler altså ikke om ham.

- Hva gjør det med en å miste så mange mennesker som står en nær i løpet av så kort tid?

- Jeg føler at jeg har fått dosen min nå.

Høyem har ikke begynt å tenke på å finne noen til å fylle Johansens sko. For Høyem var manageren også som et ekstra familiemedlem som han hadde forholdt seg til hele sin profesjonelle karriere - først som platedirektør, så som manager.

- Ting fungerer på et vis slik det er nå. De fleste av planene var lagt med Per Eirik før han døde. Han var en veldig god venn av meg. Å få jobbe profesjonelt sammen med noen som man kjenner seg så igjen i og er så nær, er ikke noe jeg kan regne med å få til igjen.

Fresh start Høyem forteller at han fram til nå egentlig har vært ganske ukomfortabel med å være soloartist. At han egentlig bare ville spille sammen med andre, i et band. Men Madrugada ble altså oppløst i 2008, som en følge av Burås' bortgang.

- Det tok lang tid for meg å omstille meg til å være alene, for jeg savna veldig å være i et band tida etter at Madrugada tok slutt. Det var vanskelig å gå over til å være soloartist, for det er ikke noe jeg hadde et uttalt ønske om å være. De soloplatene jeg ga ut mens Madrugada holdt på, ble ikke gitt ut fordi jeg ville være soloartist, men at jeg ville ha et sideprosjekt hvor jeg kunne få ut enda mer musikk. Musikk har egentlig vært en sosial ting for meg. Så det har tatt ei stund før jeg har funnet meg til rette. Det handler om identitet, hvem jeg er og hvorfor jeg begynte med musikk.

- Men dette har vært en bra prosess, jeg trives bedre nå. Og jeg ville denne gangen gjøre det helt klart hvem dette er sin plate. Jeg oppløste backingbandet og reiste på turné helt alene. Denne gangen tok jeg ikke utgangspunkt i å utvikle låter for et band, men heller sammen med en produsent. Ulf var en fyr jeg kobla med umiddelbart, utdyper Høyem.

- Hvorfor oppløste du backingbandet?

- Jeg ville ha en «fresh» start. Denne plata har hatt godt av at vi kunne hente inn de musikerne vi hadde lyst på til hver låt. Jeg er jo soloartist, så hvorfor skulle jeg ikke kunne begynne å oppføre meg som en også, sier 38-åringen.

VENNER OG SAMARBEIDSPARTNERE: Avdøde Per Eirik Johansen sammen med Sivert Høyem i forbindelse med en Madrugada-konsert i 2002. Foto: Anders Grønneberg/Dagbladet
VENNER OG SAMARBEIDSPARTNERE: Avdøde Per Eirik Johansen sammen med Sivert Høyem i forbindelse med en Madrugada-konsert i 2002. Foto: Anders Grønneberg/Dagbladet Vis mer