FOTBALLDRAMA: "Heimebane" handler om et lag og en kvinnelig trener som forsøker å bevise at de hører hjemme i Eliteserien. Video: NRK Vis mer

Kvinneroller i norsk film og tv

«Jeg var i harnisk. Rollen var faen meg rasert»

Norsk drama gir oss tilsynelatende kjedelige damer med vilje.

Meninger

- Jeg var i harnisk, sa Ane Dahl Torp.

- Rollen var faen meg rasert (...) De hadde drept Helena.

Det burde kanskje ikke kommet som en overraskelse, men det gjorde det likevel. I samfunnet er kjønnsroller en kontinuerlig diskusjon, det debatteres, krangles så busta fyker. Så mye, at når man ser norsk drama på film og tv er det lett å gå glipp av at tilstanden der er mye mer statisk. Eventuelt stagnert, en eller annen gang på slutten av nittitallet.

Torsdag publiserte filmmagasinet Rushprint et intervju med Ane Dahl Torp i forbindelse med den nye NRK-serien «Heimebane». Der spiller hun karakteren Helena Mikkelsen, Norges første kvinnelige trener i eliteserien for menn. Serien fikk terningkast fem da den ble anmeldt i Dagbladet. «Ane Dahl Torp er perfekt i rollen som Helena Mikkelsen (...). Ambisiøs, målbevisst, og med et hardt ytre, for slik er strategien hennes for å hevde seg i en av verdens mest mannsdominerte bransjer», skrev anmelder Marie Kleve, og fortsatte: «Helena er en etterlengtet kvinnekarakter, kanskje særlig fordi hun ikke alltid er så sympatisk. Men vi forstår henne og heier på henne okke som. Hun er mer enn klisjeen «sterk kvinnerolle», derimot er hun en av de mest sammensatte og spennende hovedpersonene i norsk drama på lenge».

Det var selvfølgelig derfor Dahl Torp ville spille Helena. Til Rushprint fortalte hun om hvordan slike roller nesten ikke eksisterer, kvinner som ikke bli likt. Tidligere har hun opplevd å bli bedt om å «slipe ned» kvinneroller, fortalte hun.

- At de ikke kan bli for harde, at folk må «forstå» dem bedre. Hvis en fiksjonskvinne ikke er oppmerksom, varm, snill mot barn er det tydeligvis mange som mener at man ikke kan like henne.

Og det var da dette også skjedde med Helena Mikkelsen, da Ane Dahl Torp sier hun fikk en ny versjon av manus der Helena plutselig var rundere i kantene, at hun eksploderte:

- Det er så lite som skal til for å forandre en rolle. Det er et hav mellom replikkene «Sånn gjør vi det» og «Jeg tror kanskje vi skal…»(...) Jeg var i harnisk. Tenkte at her er det noen menn i et eller annet sted i systemet som var blitt redde for at folk ikke skulle like henne. Det ble eksistensielt for meg. Er det sånn at menn ikke liker meg hvis ikke jeg går rundt og prøver å bli likt? Er det sånn? sa hun til Rushprint.

Ane Dahl Torp vant kampen om rollen. Heldigvis. Likevel burde intervjuet være en vekker for både publikum og den norske film- og tv-bransjen: Det er uutholdelig hvis det er akseptert, ja tydeligvis ønsket, at kvinner på tv skal være mindre interessante enn menn. At man i en misforstått frykt for å støte seerne velger å gi dem et dårligere produkt.

Absolutt alle taper på det.

Kvinnelige norske skuespillere har tydeligvis også fått nok. Samme dag publiserte Dagbladet et intervju med «Now it’s dark»-aktuelle Pia Tjelta og Silje Salomonsen. De snakket om kvotering og den ferske rapporten fra Norsk filminstitutt, som viser at bare 27 prosent av de norske filmene som ble sluppet i 2017 hadde kvinnelige hovedroller. Også de kom inn på dette med flate kvinneroller.

- Å se hvordan karakterer som spilles av kvinner reduseres på lerretet provoserer. Det skjer gang på gang at rollene forminskes til «å tjene mannen», sa Tjelta og fortsatte:

- Det er uinteressant å diskutere «svake» og «sterke» roller. Man vil se menneskeportretter i film. Uavhengig av hva slags tiss de har, sa hun.

Ikke vanskelig å være enig i det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook