PAPPAJENTE:  Kenneth Birkenes bruker all tid han kan sammen med Johanna (6). Hun har vært med pappa på sykehuset, og forteller at tidligere denne uka lagde de bakpulverbomber så hele badet ble hvitt.  
Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
PAPPAJENTE: Kenneth Birkenes bruker all tid han kan sammen med Johanna (6). Hun har vært med pappa på sykehuset, og forteller at tidligere denne uka lagde de bakpulverbomber så hele badet ble hvitt. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Jeg var redd hun skulle bli glad i meg

Kenneth Birkenes (30) har lurt kreften tre ganger. Da han ble far, tok han avstand fra datteren Johanna (6) fordi han var redd han skulle dø fra henne.

ELVERUM (Dagbladet): 1. desember i fjor hadde Kenneth Birkenes (30) og Marthe Lerberg Birkenes (29) ti-års bryllupsdag. Til tross for sin unge alder, har de opplevd mer dramatikk enn de fleste.

- Et sjokk hver gang I 1996, 2001 og 2006 er Kenneth blitt rammet av den aggressive krefttypen Ewing sarkom med den hardtslående dommen: seks prosent overlevelsessjanse. Han skal være det eneste mennesket i verden som har latt livet seire over den sjeldne sykdommen hele tre ganger.

- Det har vært et sjokk hver gang. Det er tøft når det står på, men det er blitt en del av livet. Vi er blitt veldig sterkt knyttet sammen av det vi har vært gjennom, og blitt flinke til å snakke om alt - fra hva som skjer hvis Kenneth blir syk igjen, til om han skulle dø, sier Marthe.

Tok avstand Dagbladet møter den lille familien hjemme i Hernes utenfor Elverum. Datteren Johanna (6) har pyntet seg, og lyser opp i sin lilla kjole. Tidligere har Kenneth fortalt hvordan han har tatt med sin lille øyensten på telttur etter at han kom tilbake fra «Ingen grenser»-ekspedisjonen med Lars Monsen og ti andre med en funksjonshemning.

Den lille jenta betyr alt for ham, men da hun ble født var det problematisk å forsone seg med kjærligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg tok avstand og prøvde å ikke knytte meg så sterkt til henne, for hvis jeg ble syk for tredje gang, var jeg sikker på at det var kroken på døra. Jeg var redd hun skulle bli veldig glad i meg, for da ville savnet blitt veldig stort hvis jeg døde, sier Kenneth.

 SNAKKER OM ALT:  Kenneth, Marthe og Johanna er åpne om Kenneths tidligere kreftsykdom, og snakker sammen om alt mellom himmel og jord. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SNAKKER OM ALT: Kenneth, Marthe og Johanna er åpne om Kenneths tidligere kreftsykdom, og snakker sammen om alt mellom himmel og jord. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Marthe skjønte ikke hvorfor han ikke var så engasjert i dattera. Svaret lå i at han slet med dårlig samvittighet.

- Jeg turte ikke å si hvorfor. Det er veldig vanskelig. Det var jo min egen datter, og det å bli far skulle jo være en positiv opplevelse, sier han.

Etter to år klarte han å forklare hva som hadde plaget ham - noe som var en stor lettelse for Marthe da hun forsto de vanskelige følelsene.

- Da jeg ble syk i 2006 tenkte jeg «pokker heller, nå ligger jeg her igjen». Det var da jeg begynte å engasjere meg på alle måter, fordi det er jo nå jeg er her! Jeg bruker all tid jeg kan med Johanna, og vi har fått et nært kompisforhold, sier Kenneth mens han ser på datteren og smiler.

Med pappa på sykehuset Johanna kryper opp i fanget til faren. Hun forteller at de i går lagde bakepulverbomber, så hele badet ble hvitt. Før jul var hun også med pappa til Haukeland, da Kenneth var inne for jevnlig kontroll.

PÅ TUR MED MONSEN:  Kenneth Birkenes har gjort seg bemerket i «Ingen grenser», hvor ekspedisjonen ledes av Lars Monsen. Foto: NRK
PÅ TUR MED MONSEN: Kenneth Birkenes har gjort seg bemerket i «Ingen grenser», hvor ekspedisjonen ledes av Lars Monsen. Foto: NRK Vis mer

Kenneth smiler hver gang han ser henne, og forteller at den største bekymringen i livet hans er at det skal skje noe med Johanna eller Marthe.

- De er jo det dyrebareste jeg har!

- Ikke mer å gi Det gode humøret har vært viktig for at Kenneth skal komme seg gjennom de tøffe takene gang på gang, likevel ble det mer enn han kunne takle den siste gangen han fikk kreftdiagnosen. På toppen av det hele fikk han en infeksjon i magen. 

- Det var mye fram og tilbake om hva legene skulle gjøre. De ville ikke gi meg smertestillende fordi det kunne ta bort viktige symptomer, for eksempel. Hver gang jeg har ligget på sykehuset, har kroppen kjempet fysisk - jeg har spent musklene og knyttet hendene. Men da slapp jeg taket. Jeg slutta å kjempe, og det føltes som jeg var på den andre sida. Jeg fikk en indre ro, og var tilfreds med det, sier Kenneth.

Den gangen kjente ikke Marthe igjen mannen sin.

- Det var helt forferdelig, og jeg husker du sa «nå har jeg ikke mer å gi». Det var ufattelig vondt. Jeg trodde han skulle bli borte, og tenkte «stakkar, han har så vondt at jeg ser han har godt av å slippe». Jeg så for meg kista, hvilke sanger vi skulle bruke i begravelsen og kirka, sier Marte mens følelsene preser på.

- Det måtte jo ha blitt A-ha for fulle mugger! Det skulle vært en skikkelig glad-begravelse, fleiper Kenneth.

- Tid sammen Igjen slår det gode humøret inn, slik vi kjenner han fra «Ingen grenser»-ekspedisjonen. For Kenneth er det mulig å vri alt over til det positive. På spørsmål om de daglige smertene etter alle operasjonene og forkortingen av hoftebeinet, svarer han «jeg kjenner at jeg lever, ja». Kenneth er også glad for at forskerne kan bruke hans spesielle tilfelle til å komme seg videre i kreftforskiningen.

For Kenneth, Marthe og Johanna er sykdommen blitt en del av hverdagen, og de tror åpenhet rundt det som mange syns er vanskelig å snakke om, er viktig.

- Vi setter utrolig stor pris på de små tingene. Materielle goder er ikke så viktig, det som betyr noe er å kunne bruke tida sammen, sier Marthe og smiler.

LYKKELIG FAMILIE:  Marthe meldte mannen Kenneth på «Ingen grenser». Han ble bitt av friluft-basillen, og lå ute i tre uker også etter ekspedisjonen med Lars Monsen og ti andre. Johanna (6) liker veldig godt å være med pappa på tur.
Foto: Thomas Rasmus Skaug  / Dagbladet
LYKKELIG FAMILIE: Marthe meldte mannen Kenneth på «Ingen grenser». Han ble bitt av friluft-basillen, og lå ute i tre uker også etter ekspedisjonen med Lars Monsen og ti andre. Johanna (6) liker veldig godt å være med pappa på tur. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer