Jeg ventet på deg

Traust og stilrent om vår skjøre hverdag.

BOK: «Hvordan kan vi egentlig gå omkring i det daglige, le og spise og sove, når vi vet at det tar slutt en gang,» spør en av personene i Mattssons andre roman. Hun romandebuterte i 2002 med kritikerroste «I mørket» - en elegant roman der hun ved enkle litterære grep viste våre skjøre liv ved å ta et utsnitt av hverdagen.

Det samme gjør hun i denne boka, der hun parallelliserer skjebner i en het ferieuke i august. Men der hvite svaberg, soltørkede tomater, vin og doven ferieelskov står i grell kontrast til bokas egentlige tema: livets meningsløshet som blotter seg når døden inntreffer.

Boka kretser rundt et relativt lykkelig samboerpar som skal til hytta, men som kommer over en ulykke underveis. Her trøster de en døende ung mann, og hans fysisk uskadde kjæreste. Hendelsen trigger handlingen, som tar et dypdykk i noen skjebner som alle bærer på et stort tap.

Slik de fleste av oss skjuler en dyp sorg eller et traumatisk savn. Og der en plutselig hendelse viser vrengebildet av en «trygg» virkelighet som vi alle sliter med å opprettholde. Eller, som kjæresten sier etter ulykken: «Jeg ser døden overalt, i folk rundt meg, i meg selv. Dette livet er meningsløst, alt er bare kulisser.» Mattson er ikke en litterært oppsiktsvekkende forfatter. Snarere ligger hennes styrke i en gjennomarbeidet renskåret og enkel stil, og en nesten traust forsiktighet. For ingenting er tilfeldig i denne boka, der mye av handlingen foregår i fortida.

Men kanskje burde Mattson ha utfordret seg selv litt mer. For de mange tilbakeblikkene er ikke alltid like velkomponert. De har en tendens til å brekke opp den forsøksvise samtidighetsfølelsen, i tillegg til at boka blir litt for stiv og programmatisk med de mange «forklarende» tilbakeblikkene.