DEBATT

Skam:

Jeg vet hvordan det er å bli kalt hore

Til ungdommen.

INGEN SKAM: Kjære tenåring, du har ingenting å skamme deg for! Ikke unnskyld deg. Stå med rak rygg og erklær skamløst at «Ja, jeg har pult. Det kommer jeg nok til å fortsette med i mesteparten av mitt voksne liv», skriver Caroline Omberg. Foto: Glenn Karlsen
INGEN SKAM: Kjære tenåring, du har ingenting å skamme deg for! Ikke unnskyld deg. Stå med rak rygg og erklær skamløst at «Ja, jeg har pult. Det kommer jeg nok til å fortsette med i mesteparten av mitt voksne liv», skriver Caroline Omberg. Foto: Glenn Karlsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Kjære tenåring, jeg har en bønn til deg: Aldri skam deg! Du som har delt seksuelt innhold på sosiale medier og mistet kontroll – du har ikke gjort noe galt. Du som har opplevd mobbing eller slutshaming – det er ikke du som er problemet. Vær så snill, stå sterk, rak og stolt og si «Jepp, det der er meg. Var det noe mer?».

Jeg vet hvordan det er å bli stempla som hore. Jeg har også opplevd min porsjon med slutshaming. Jeg har nemlig jobbet som stripper i syv år og i en kort periode på 2000-tallet var jeg også pornoskuespiller.

Det var mange grunner til at jeg valgte dette, men selv om det var både gøy og gjennomtenkt, var det fortsatt vondt når jeg ble dømt og baksnakket.

Ja, utgangspunktet mitt var et annet enn ditt, men jeg tror den blytunge følelsen som inntar kroppen når man blir fryst ut er ganske så lik. Det er for øvrig det mest lærerike jeg har vært med på, og jeg ville aldri vært foruten. Det ga meg noen unike perspektiver på mennesket og samfunnet vårt, og i dag er det faktisk en del av jobben min å fortelle andre om alt dette.

Nå er det ti år siden jeg var med i en pornofilm, og jeg har oppdaget noe viktig: Bildene eller filmene var aldri problemet. Det som gjorde at det til tider krevde guts å være meg, var derimot skammen som resten av verden ville at jeg skulle bære for dem. I hodet mitt visste jeg at den skammen ikke var min, men selv om jeg gikk med hodet hevet, følte jeg allikevel skammen i magen, som en knute som ikke ville slippe.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer