MAFIALIV: Den unge italienske journalisten Roberto Saviano avslørte det indre livet i den napolitanske mafiaen i boka «Gomorra» som senere ble filmatisert. Nå blir Saviano kritisert av Berlusconi for å «fremme mafiaen». 
Foto fra filmen
MAFIALIV: Den unge italienske journalisten Roberto Saviano avslørte det indre livet i den napolitanske mafiaen i boka «Gomorra» som senere ble filmatisert. Nå blir Saviano kritisert av Berlusconi for å «fremme mafiaen». Foto fra filmenVis mer

Jeg vil aldri tie

MAFIA: Roberto Saviano lever med dødstrusler etter sine avsløringer av mafiaens indre liv. Nå får han kritikk av Berlusconi for å gi Italia et dårlig rykte. I dette åpne brevet svarer Saviano at taushet ikke er et alternativ.

||| Statsminister Silvio Berlusconi, jeg skriver til deg fordi du på en pressekonferanse har anklaget meg, eller rettere sagt min bok «Gomorra», for å «fremme og støtte mafiaen».

Dette er ikke nye beskyldninger, jeg har hørt dem i årevis. Men tenk over hva dine ord innebærer. Tenk på alle de journalistene og sosialarbeiderne, alle advokatene, dommerne og juristene, alle forfatterne og regissørene, men også alle vanlige mennesker som i årevis har hatt krefter til å fortelle, utsette seg for fare og gjøre motstand. Tenk på alle de som har utsatt seg for stor risiko, som fremdeles gjør det, og som likevel blir anklaget for å støtte de kriminelle organisasjonene. Bare fordi de har valgt å fortelle om dem. Fordi du synes det er best at man ikke sier noe. At stillheten forteller mest. At man har sett, men fremdeles skal tie. Og la politiet og domstolene ta seg av alt, som om mafiaen bare var deres sak, og kun angår dem. Mafiaen vil nettopp at dens aktiviteter skal være dens egen sak. Jeg tror at det ene og alene er sannheten som kan gi verdighet til et land.

Rollen mafiaen innehar, bestemmes av omfanget på dens forretningsaktiviteter. Og de overskrider selv de mest solide italienske bedriftene, med en omsetning på hundre millioner euro i året. Skal man ikke få fortelle om det? Du har selv lagt fram data som viser at man har beslaglagt eiendommer til en verdi av ti milliarder euro fra mafiaorganisasjonene.

Sjefen for Cosa Nostra, Michele Greco, uttalte at det var filmen «Gudfaren» som var årsaken til at man begynte å føre rettssaker mot mafiaen på Sicilia. Foran tv-kameraene påsto Nicola Schiavone, faren til sjefene Francesco og Walter Schiavone, at camorrafenomenet kun hadde med gatekriminalitet å gjøre, og at camorraen bare eksisterte i hodet på dem som skrev om den. Og at det var jeg som var den virkelige camorristaen, som kom med oppdiktede historier når jeg påsto at camorraen handler om bedrifter, sement, søppelhåndtering og politikk.

Stillhet er det de vil ha. De vil at alt skal reduseres til noe som bare angår politi og røvere. Men slik er det ikke. Og det er gjennom å vise det fram og holde det opp at man har mulighet til å skape en kontrast.

Da jeg ga ut min bok, var det også mange kjente personer som sa at jeg baksnakket den napolitanske «renessansen», at jeg var ute etter publisitet for meg selv, og at jeg hadde en vanvittig trang til å bli sett.

Roberto Saviano.
Roberto Saviano. Vis mer

Når det brenner - lar man da ildspåsetteren komme unna og legger skylden på den som slår alarm?

Når jeg ser hvem som har fått betale for sannheten med sine liv, finner jeg det absurd og deprimerende å tro at stillheten skulle være den eneste riktige veien. Det er opprørende at italienerne får påskrevet rubrikken mafioso så fort de kommer utenfor Italia. Det er svært plagsomt. Men det er ikke gjennom stillhet vi kan vise at vi er annerledes og bedre.

Gjennom å understreke at det er viktig å ta ansvar, ha mot til å snakket åpent og avsløre, samt kraft til å anklage, kan vi forandre saker og ting.

Å påstå at den som forteller om den organiserte kriminalitetens makt, gir landet dårlig reklame, er ikke en måte å forbedre bildet av Italia på. Det isolerer snarere den som står fram og forteller. Å stå fram er å sette i gang en forandring. Det er den eneste måten vi kan vise at vi er Giovanni Falcones, og ikke Totò Riinas land.

Jeg vil fortsette å prate med alle, uansett hvilken politisk holdning de har. Framfor alt vil jeg snakke med dine velgere, herr statsminister. Jeg tror nemlig at mange av dem ble forferdet og indignerte da de hørte dine ord. Jeg vil be dine velgere om å hjelpe deg med å ta tilbake det du sa. Det er den eneste måten å gi kampen mot mafiaen riktig retning igjen. Jeg vil ikke at du retter dine unnskyldninger til meg - jeg er vant til dette - men du kan rette dem til slektningene til dem som er blitt myrdet fordi de har fortalt.

Jeg vil aldri tie

Jeg har publisert mine bøker hos forlagene Monadori og Einaudi, begge eies av din familie. Etter dine ord vet jeg ikke om det kommer til å være slik lenger. Og jeg vet ikke om det kommer til å være slik lenger for alle de andre forfatterne hos Monadori og Einadui som har viet seg til å bekjempe mafiaorganisasjonene og utsatt seg for risiko.

Det jeg vil gjøre nå, er å snakke med de forlagsfolkene som har jobbet med meg de siste årene. Menn og kvinner som har trodd på mine ord, og lykkes med å få mine fortellinger ut til et stort publikum. Utgiver, presseansvarlig og de sjefene som ofte har vært tvunget til å forsvare seg mot anklagen om å være «kjøpt og betalt». De har gjort en fantastisk jobb. Det er dem jeg vil ha svar fra.

En ting er sikkert: I likhet med mange andre kommer jeg til å fortsette å fortelle. Jeg kommer til å bruke ordet for å skape felleskap, for å forstå.

Kjære herr statsminister, jeg er født i et fantastisk, men dessverre, fordervet land. Italias skjønnhet gir meg fremdeles styrke til å drømme om å kunne skape et annerledes land. Et Italia som bare kan forandres om den sørlige delen av landet kan forandres. Jeg lover, herr statsminister, på vegne av de italienerne som føler et ansvar for alle som har falt i kampen mot de kriminelle organisasjonene, at vi aldri kommer til å tie. Det sverger jeg, høyt og tydelig.

Copyright: Roberto Saviano 2010/Agenzia Satachiara